Argh!

Listen over bøker som ikke fenger og som jeg ikke orker å pløye meg gjennom er faktisk blitt lengre enn listen over leste bøker så langt i år. Jeg sier ikke at det er dårlig bøker, jeg vet at mange har sansen for bøker som ”Den trettende fortellingen” og ”Historikeren” som bare er noen av de bøkene jeg ikke har likt. Noen ganger er det bare sånn at man ikke er i humør til en viss type bøker.

Det skal også nevnes at de forskjellige bøkene jeg leser har hatt et fellestrekk: det er egentlig en samling småfortellinger. Bøkene har hatt en hovedfortelling, kall det gjerne bakgrunnshistorie, men oppå dette har det blitt servert forskjellige småhistorier. Det er en type bøker som absolutt ikke passer for meg. Det er en grunn til at jeg skyr korte bøker eller enda verre (grøss!) noveller. For meg tar det en stund før jeg blir kjent med personene og historien. Da vil jeg ikke at det plutselig skal slutte eller starte opp en annen fortelling. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å skrive slik, men i min subjektive mening er dette en uting. Dermed har de fleste av bøkene jeg har begynt på heller fått støve ned enn å bli lest og likt. Det har blitt masse tid til pensum i stedet.

Det er også en tid for alt, også en viss type bøker. Jeg har en rytme. I perioder er jeg hektet på en sjanger, i andre kan jeg lese hva som helst. Jeg leser ikke bøker for å være flink. Jeg leser bøker fordi et liv uten ville være meningsløst. Derfor har jeg ingen veloverveid grunn til at jeg vil lese en bok og la en annen være støvsamler. Respekt ovenfor forfatteren gjør at jeg likevel prøver å tvinge meg gjennom en bok når jeg først har begynt. Det er sikkert en grunn til at vedkommende satt seg ned og skrev. Men nå orker jeg ikke mer. Alle disse avbrutte forsøkene skal få lov til å forbli nettopp det. Jeg gidder rett og slett ikke prøve å tvinge meg gjennom sider jeg har null interesse for. So be it.