En blogg hovedsaklig om bøker, men også om film og annen moro.

fredag 6. mai 2011

Drager og magi




Anmeldelse av ”Dragon Prince” triologien av Melanie Rawn

Består av bøkene ”Dragon Prince”, ”The Star Scroll” og ”Sunrunner’s Fire”

Terningkast: 4/5

Rohan er prins over ørkenen, der dragene bor. Tanten hans er Lady of Godess Keep der magikerne, sunrunners, blir trent opp. En sunrunner bruker sol og månelys til å utøve sin magi. Rohans tante har med seg Sioned, en av sine sunrunners, til den unge prinsen, i håp om at de to skal bli et par. Slik starter ”Dragon Prince”. Her er det fra starten lagt opp til intriger, romantikk og overnaturlige hendelser. Onde fiender finnes det selvsagt også.

”Dragon Prince”-triologien er definitivt underholdene. Jeg har storkost meg med bøkene. Til tider ble det likevel litt mange klisjeer. Spesielt de onde ble veldig endimensjonale; jeg har aldri hatt sansen for karakterer som er født onde og ler godt av sine egne konspirasjoner. Spesielt i bok to er dette tydelig. Tredje bok derimot er mye mer nyansert. Her er det ikke bare det banal ond vs god, men familiære interessekonflikter som går dypere og er mer personlige.

Gjennom hele triologien er det et vell av fortellerstemmer. Det er i det hele tatt svært mange karakterer i bøkene, noe som til tider er litt forvirrende. Mange av disse får også være fortellere i deler av historien og jeg følte at jeg dermed ble kjent med mange. Hoppingen mellom forskjellige fortellere ble dog noen ganger litt slitsom.

Rawn er en forfatter som tør å la en del av de gode karakterene bli utsatt for vanskeligheter og også noen ganger lar dem dø. Dette er noe jeg setter stor pris på. Hvis heltene alltid har det helt topp blir det fort platt. Spesielt siste del av bok 1 er vond. Det er veldig forfriskende å lese en fantasyforfatter som tør å skrive mer enn bare happy endings.

Hvordan makt (både verdslig og magisk) skal brukes er et tilbakevendende tema i triologien. Dette er gjort på en god måte, som fikk meg til å tenke en del. I tillegg får det klarere fram forskjellene i karakterene.

Når det gjelder skrivestil er Rawn ganske lik de fleste fantsyforfattere. Det meste er plotbasert, ispedd beskrivelser her og der. Noen ganger skriver hun dog litt utydelig. Jeg tok meg noen ganger i å ha problemer med å skjønne hvem som sa eller gjorde hva. En del av actionen var og skrevet på en forvirrende måte, der overraskelser nærmest ble et antiklimaks.

Alt i alt er det likevel en god fantsytriologi som jeg absolutt vil anbefale. Det finnes også en fortsettelsestriologi med navn ”Dragon Star” og jeg kommer definitivt til å lese den. Det er lett å bli hektet på Melanie Rawns verden.

2 kommentarer:

  1. Det høres ut som en serie jeg vil like, jeg elsker alt med eventyr og spesielt med drager:) Fin anmeldelse:)

    SvarSlett
  2. Jeg fatter ikke at jeg ikke har funnet bloggen din før, herlig å finne en ny fantasyblogg :)

    Tror nok jeg ender med å prøve denne serien i løpet av året. Det skal ikke så mye til når det er drager innblandet for min del! God anmeldelse, forresten :)

    SvarSlett