Herlig krim fra Yorkshire

Bokanmeldelse av ”Dead Right” av Peter Robinson.

Terningkast: 5.

Forlag: Pan. Antall sider: 359.

Jeg leser vanligvis ikke krim. Utenom noen få ganger der jeg får helt dilla er det ikke en sjanger for meg. Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt plukket opp ”Dead Right” var at den stod på pensum. Men for en herlig overraskelse det var!

”Dead Right” forteller historien om drapet på Jason Fox. Det hele ser bare ut til å være et etter-barslagsmål som har gått litt for langt og Inspektør Alan Banks tror saken vil være easy-peasy. Men når det viser seg at Jason var medlem i nynazistgruppen The Albion Leauge begynner ting å bli komplisert. Kan det være innvandrerungdom som hadde fått nok som tok livet av ham? Eller kanskje noen av hans mednazister?

Før jeg fortsetter min lovprising av boken må jeg advare om to ting. 1. Handlingen er lagt til the Yorkshire Dales, et område jeg har bodd i og er veldig glad i. 2. Jeg elsker britiske krimserier av den typen NRK ofte viser på fredagskveldene. Med andre ord har jeg en god forutsetning for å like denne boken. Den er nemlig ikke mye bedre enn annen krim. Den er bare en god, gammeldags og veldig koselig whodunnit roman. I motsetning til nordisk krim, som ofte er mørk, psykologisk og med komplekse karakterer har denne en mye lettere tone. Og det er nettopp derfor jeg likte denne boken så godt. Jeg vil ikke ha krim som får meg til å ligge lys våken om natten. Se for deg ”Midsummer Murders” i Yorkshire og du har essensen i denne boken. Og jeg elsker ”Midsummer Murders” akkurat like mye som denne boken. Så liker du den typen krim er dette en bok å anbefale på det varmeste. Peter Robinson har skrevet en lang rekke romaner om Alan Banks og jeg skal definitivt lese flere!

En liten artig detalj helt på tampen. Boken er skrevet i 1997 og handlingen er fra da, den gangen internett var noe veldig nytt og fancy. Det skaper noen morsomme situasjoner for dagens leser. Eksempelvis:

’”South Yorkshire’s even got their own web page. And Mercia.’Gristhorpe frowned. ‘What do they do with them?’Susan shrugged. ‘ Put out information.(…) It’s an interface with the community.’‘Is it, indeed?’ Gristhorpe grunted. ‘Sounds like a complete bloody waste of time to me’”

PS: Takk til dere som svarte på mitt forrige hjelp-innlegg. Det er fortsatt tull nå, men det funker hvis jeg klipper ut og limer inn hver enkelt avsnitt. Forstå det den som kan...

Hjelp!

Hva feiler det bloggen min? Kan noen hjelpe? Jeg publiserte nettopp et langt innlegg på bloggen min, men formateringen er helt på jordet. Ingen linjeskift! Hva skjer? Jeg kopierer teksten fra Word, men det har jeg alltid pleid å gjøre tidligere. Irritert på Blogger nå... Håper noen har noen råd. Edit for å si at dette innlegget ble skrevet direkte i Blogger, men jeg får likevel ikke med linjeskift. Argh!

En smakebit på søndag: Dead Right

For tiden leser jeg krim, en sjanger jeg ikke så ofte leser. Men jeg storkoser meg med denne boken! Skikkelig god, gammeldags politikrim fra Yorkshire. Ukens smakebit er derfor fra denne boken, ”Dead Right” av Peter Robinson:

”Though she hadn’t actually learned much more about the Albion League and its member from the web page, she had learned enough to make her question how she felt about freedom of speech” (s. 133)

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).

-Se mer info hos Ladybug

Ønskeliste: Reiselyst

Nå har det blåst, regnet og snødd i tre dager. Det er kanskje ikke rart at jeg drømmer om å reise vekk? Takk og pris for at det finnes bøker å drømme seg bort i.

Akkurat nå står disse bøkene på ønskelisten:

Som den anglofile skapningen jeg er er Storbirtannia alltid første plassen jeg drømmer meg bort til. Hvem trenger palmesus når man kan få britisk kultur innhyllet i tåke og regnfulle skyer? Jeg drømmer om scones, steingjerder og brune puber. Håpløst, håpløst. Så jeg har stor tro på at denne boken må være perfekt for meg. Om boken står det:

"In "Watching The English" anthropologist Kate Fox takes a revealing look at the quirks, habits and foibles of the English people. She puts the English national character under her anthropological microscope, and finds a strange and fascinating culture, governed by complex sets of unspoken rules and byzantine codes of behaviour. The rules of weather-speak. The ironic-gnome rule. The reflex apology rule. The paranoid-pantomime rule. Class indicators and class anxiety tests. The money-talk taboo and many more ...Through a mixture of anthropological analysis and her own unorthodox experiments (using herself as a reluctant guinea-pig), Kate Fox discovers what these unwritten behaviour codes tell us about Englishness."

I tillegg til å være anglofil har jeg også en indre cowboy. Faktisk er det mer enn bare en indre. Jeg har faktisk amerikansk cowboyhest og rir i westernsal. Likevel er det ikke fullt så stilig å ri mellom norske fjell, det mangler den rette cowboyfeelingen. Jeg har derfor veldig lyst å lese Gretel Ehrlich sin bok. Jeg har allerede lest utdrag fra den, og språket er rett og slett bare nydelig. Omtale:

"A loosely organized travelogue and meditation on the high plains of Wyoming, Ehrlich's adopted home. While she writes of the ranchers, cowboys, and weather of Wyoming, the real star of this lyrical celebration of Wyoming is the landscape itself. "

Nok en bok om Sotrbritannia på denne ønskelisten. Jeg får bare ikke nok. Omtale:

"After nearly two decades in Britain, Bill Bryson, the acclaimed author of such bestsellers as "The Mother Tongue" and "Made in America", decided it was time to move back to the United States for a while. This was partly to let his wife and kids experience life in Bryson's homeland - and partly because he had read that 3.7 million Americans believed that they had been abducted by aliens at one time or another. It was thus clear to him that his people needed him. But before leaving his much-loved home in North Yorkshire, Bryson insisted on taking one last trip around Britain, a sort of valedictory tour of the green and kindly island that had so long been his home. His aim was to take stock of modern-day Britain, and to analyze what he loved so much about a country that had produced Marmite, zebra crossings, and place names like Farleigh Wallop, Titsey, and Shellow Bowells. With wit and irreverence, Bill Bryson presents the ludicrous and the endearing in equal measure. The result is a social commentary that conveys the true glory of Britain."

Til sommeren skal vi på ferie til Irland for første gang og jeg gleder meg virkelig. For å komme i skikkelig stemning har jeg blitt anbefalt denne artige saken. Omtale:

"Whilst in Ireland for an international song competition, comedian Tony Hawks was amazed to see a hitch-hiker trying to thumb a lift with a fridge. Years later, following an alcohol-fuelled evening, he accepted a 100 pound bet that he couldn't hitch around the coast of Ireland with a fridge. This is what happened."

En smakebit på søndag: On Writing

Denne ukens smakebit er fra Stephen King. Han er en forfatter jeg vanligvis ikke leser; det er jeg altfor pysete til. Men mannen kan skrive og derfor tenker jeg at det kan være nyttig å lære litt fra ham. Smakebiten er fra det andre forordet og måtte bare være med fordi jeg synes det er så herlig forfriskende.

”This is a short book because most books about writing are filled with bullshit. Fiction writers, present company included, don’t understand very much about what they do – not why it works when it’s good, not why it doesn’t when it’s bad.”

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå

- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).

-Se mer info hos Ladybug

Boklykke!

Endelig, etter å ha lest altfor mange kjipe bøker i det siste, har jeg funnet noe jeg liker. Det er fantasy, det er drager og det er bra! Trudi Canavan som jeg anbefalte i forrige innlegg har på sin hjemmeside en liste over fantasyforfattere hun anbefaler. En av dem er Melanie Rawn. Gjennom et bokbytte på bookmooch.com fikk jeg tak i første boken i hennes ”Dragon Prince” triologi. Og jeg storkoser meg med denne boken! Den er velskrevet og har godt driv. Masse intriger og spenning. Og når det i tillegg er drager… da er jeg solgt! En skikkelig anmeldelse kommer når jeg er ferdig å lese (muligens etter å ha lest hele triologien). Et lite utdrag fra boken finnes også her på bloggen om noen skulle bli veldig nysgjerrig.

Leser du noe du liker om dagen?

Forfatteranbefaling: Trudi Canavan

Magi, action og god historiefortelling er noen av grunnene til at fantasyelskere burde sjekke ut forfatter Trudi Canavan.

Trudi Canavan er en australsk fantasyforfatter jeg oppdaget ved en ren tilfeldighet. Et forlokkende bokcover i bokbutikken gjorde at jeg først plukket med meg ”The Magician’s Apprentice” hjem. Siden da har jeg vært fan.

Canavan skriver på en spennende måte og har alltid god driv i fortellingene sine. Til tross for at mange av elementene i bøkene er kjente saker for fantasylesere har hun likevel en annerledes vinkling på det hele. Hun er også en forfatter som liker å overaske, og historien tar ofte en annen vending enn man forventer.

Trudi Canavans første utgivelse var ”The Magician’s Guild” som kom i 2001. Dette var første bok i triologien ”The Black Magician’s Triology”. I denne første boken ble leseren introdusert for det fiktive landet Kyralia, et land der magikere er en viktig del av samfunnet. Magikerne er organisert i et eget laug og trener opp unge, nye magikere på et eget akademi. Det er kun folk fra overklassen av samfunnet som blir plukket ut til å bli trent som magikere, vel å merke om de har magisk potensial. I dette samfunnet der kontrasten mellom fattig og rik er stor møter vi Sonea, en jente langt nede på samfunnets rangstige. Ved en tilfeldighet oppdager både Sonea og de etablerte magikerne at hun har magi, noe som meget sjelden utvikles av seg selv. Sonea flykter i den tro at magikerne er ute etter henne, mens de på sin side vil ha tak i henne før hun mister kontroll over magien. Dette er starten på en spennende reise inn i Canavans magiske univers.

Utdrag fra ”The Magician’s Guild:

“The old magician paused. ‘If this young woman is a natural, we should expect her to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.’"

Bok to og tre i triologien, ”The Novice” og ”The High Lord” forteller Soneas historie videre. Uten å røpe for mye vil jeg bare si at det blir bare mer og mer spennende etter hvert.

Etter triologien var ferdig tok det noen år før lesere igjen kunne få vite mer om livet i Kyralia. I mellomtiden skrev Canavan ”The Age of the Five Triology”, som er satt i en annen fiktiv verden. Denne serien har jeg ennå ikke lest, men det gleder jeg meg til. I 2009 vendte Canavan så tilbake til Kyralia, med ”The Magician’s Apprentice” som altså ble den første boken jeg leste av forfatteren. Denne boken er satt tilbake i tid, flere århundrer før hendelsene i ”The Black Magician’s Triology”. Uansett om man har lest triologien eller ikke er dette en god historie, og om man har lest triologien først vil jeg tro den gir svar på en del man har lurt på der.

Utdrag fra ”The Magician’s Apprentice”:

“It was hard not to imagine the worst. The villagers hadn’t stopped muttering about the foreign magician visiting Lord Dakon’s house since he had arrived, and it was hard not to be infected by their fear and awe.”

Siden da har Canavan begynt på en ny triologi fra Kyralia, som tar opp igjen tråden i Soneas historie. Foreløpig er kun første bok utgitt, ”The Ambassador’s Mission” og dette lover bra! Canavan er bare blitt enda bedre til å skrive siden sist.

Utdrag fra ”The Ambassador’s Mission”:

“Over half the Thieves – the leaders of underworld criminal groups in Imardin – had perished these last few years. Each in different ways and most from unnatural causes. Stabbed, poisoned, pushed from a tall building, burned in a fire, drowned or crushed in a collapsed tunnel. Some said a single person was responsible, a vigilante they called the Thief Hunter.”

Nå gleder jeg meg stort til neste bok som kommer i mai i år. Den har fått tittelen ”The Rouge”. For mer info ser forfatterens hjemmeside: www.trudicanvan.com


PS: Beklager manglende linjeskift enkelte steder. Jeg vet ikke hvorfor, men Blogger lagrer ikke alle linjeskiftene mine og jeg får ikke endret det. Hvis noen har noen råd, så gi meg gjerne en lyd.

En smakebit på søndag: Dragon Prince

Jeg har bare så vidt begynt på ”Dragon Prince” av Melanie Rawn. Så ukens smakebit er fra en av de første sidene i denne boken:

”The dragon had chosen the lookout spire at the canyon mouth for his perch. The hunt paused a full measure to admire the beast, dark gold as the sands that had hatched him, with a wingspan greater than the height of three tall men.”

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).

-Se mer info hos Ladybug

Argh!

Listen over bøker som ikke fenger og som jeg ikke orker å pløye meg gjennom er faktisk blitt lengre enn listen over leste bøker så langt i år. Jeg sier ikke at det er dårlig bøker, jeg vet at mange har sansen for bøker som ”Den trettende fortellingen” og ”Historikeren” som bare er noen av de bøkene jeg ikke har likt. Noen ganger er det bare sånn at man ikke er i humør til en viss type bøker.

Det skal også nevnes at de forskjellige bøkene jeg leser har hatt et fellestrekk: det er egentlig en samling småfortellinger. Bøkene har hatt en hovedfortelling, kall det gjerne bakgrunnshistorie, men oppå dette har det blitt servert forskjellige småhistorier. Det er en type bøker som absolutt ikke passer for meg. Det er en grunn til at jeg skyr korte bøker eller enda verre (grøss!) noveller. For meg tar det en stund før jeg blir kjent med personene og historien. Da vil jeg ikke at det plutselig skal slutte eller starte opp en annen fortelling. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å skrive slik, men i min subjektive mening er dette en uting. Dermed har de fleste av bøkene jeg har begynt på heller fått støve ned enn å bli lest og likt. Det har blitt masse tid til pensum i stedet.

Det er også en tid for alt, også en viss type bøker. Jeg har en rytme. I perioder er jeg hektet på en sjanger, i andre kan jeg lese hva som helst. Jeg leser ikke bøker for å være flink. Jeg leser bøker fordi et liv uten ville være meningsløst. Derfor har jeg ingen veloverveid grunn til at jeg vil lese en bok og la en annen være støvsamler. Respekt ovenfor forfatteren gjør at jeg likevel prøver å tvinge meg gjennom en bok når jeg først har begynt. Det er sikkert en grunn til at vedkommende satt seg ned og skrev. Men nå orker jeg ikke mer. Alle disse avbrutte forsøkene skal få lov til å forbli nettopp det. Jeg gidder rett og slett ikke prøve å tvinge meg gjennom sider jeg har null interesse for. So be it.

En smakebit på søndag

Jeg leser stort sett bare pensum om dagen. Men i vesken min ligger ”Jenny” av Sigrid Undset som jeg så vidt er i gang med. Ukens smakebit er derfor fra den:

”Men han hadde aldeles mistet motet. Frøken Winge og Heggen snakket av og til med ham, men han orket ikke prøve å holde en samtale ved like.” (Side 33)

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).

-Se mer info hos Ladybug