En blogg hovedsaklig om bøker, men også om film og annen moro.

søndag 6. januar 2013

Leseåret 2012 - en oppsummering

På tide å oppsummere året som gikk!

En kjapp titt i min virtuelle bokhylle hos bokelskere.no avslører at jeg i 2012 leste 32 bøker. Dette er jeg veldig fornøyd med. For det første var 2012 et supertravelt år der jeg måtte fokusere på å lese pensum framfor å lese for min egen del. Dessuten liker jeg ikke å være en boksluker. Det er ikke noe mål for meg å lese mest mulig bøker i løpet av et år. Jeg trenger tid til å fordøye en bok og la den synke inn. 32 er derfor et passe antall å ha lest i det hektiske 2012.

Så, hva leste jeg i 2012?

Krim

Det ble en del krim i året som gikk. Jeg pleier ofte å si at jeg egentlig ikke liker krim. Ikke fordi jeg har noe i mot sjangeren, jeg bare går rundt og tror at det er en sjanger som ikke passer for meg. Vel, vel, jeg svelger gjerne den kamelen nå. For jeg er nok en krimleser, i hvert fall i perioder. Og fjoråret var tydeligvis en slik periode: 13 av bøkene jeg leste i fjor var nemlig krim. Dette kan hovedsakelig skyldes at jeg i slutten av 2011 falt pladask for krimforfatter Peter Robinson og satte dermed i gang med å lese alle hans bøker om den herlige politimannen Alan Banks, noe som fortsatte i 2012. Peter Robinson har jeg nevnt flere ganger her på bloggen, og jeg henviser derfor hit for mer info om denne glitrende krimforfatteren.

Etter å ha lest Peter Robinson var jeg veldig sugen på mer britisk krim og kastet meg derfor over en favoritt fra TV-skjermen i bokform: det var på tide å bli kjent med inspektør Morse på papir. Jeg satte i gang med Colin Dexters første bok om den sjarmerende detektiven i Oxford, Siste buss til Woodstock. Der ble jeg dessverre grundig skuffet. Svulstig språk, tåpelige klisjeer og trasige karakterer gav ikke mersmak. Jeg har likevel ikke helt gitt opp Morse enda. Som alle forfattere håper jeg at også Colin Dexter utviklet seg gjennom sitt forfatterskap og jeg tenker å prøve noen flere Morse-bøker for å se om det finnes noe bedre litt senere i serien.

Ellers leste jeg også den fornøyelige feel good-krimmen På sporet av Spencer Quinn. En herlig bok der fortelleren er en hund. En fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste!

Fantasy/sc-fi

Jeg leste selvsagt også en del fantasy og sci-fi, men litt mindre enn jeg egentlig skulle ønske. Bare 8 ble det, og det er ulikt meg!

Siste bok i Trudi Canavns Traitor Spy-triologi kom ut, og jeg gledet meg voldsomt. Tittelen var The Traitor Queen. Jeg ble dessverre en anelse skuffet. Boken var ikke dårlig, det var bare litt antiklimaks etter de to forestående.

Jeg fikk endelig også lest Den mørke materien av Phillip Pullman, en triologi jeg har villet lese lenge. De to første bøkene var fantastiske, men tredjeboken skuffet dessverre stort. Det er likevel en serie jeg vil anbefale alle fantasyfans å lese.

Jeg leste også fantay/sci-fi beregnet på ungdom, der finnes det ofte mange godbiter! Ever – for alltid av Allyson Noël likte jeg svært dårlig, mer om den her. Og mens jeg elsket Cassias valg av Ally Condie, første i Matched-triologien, synes jeg andreboken holdt dessverre ikke den samme standarden. Jeg er likevel spent på siste bok i serien.

Endelig tok jeg meg også tid til å begynne på en drageklassiker jeg har siklet på lenge: Anne McCaffreys Dragonriders of Pern-serie. Jeg begynte med første bok, Dragonflight. Og joda, det var mye bra (der er jo drager der!). Men jeg ble dessverre ikke så begeistret som jeg håpet.  Boken ble fullført, og jeg likte den, bevares. Jeg blogget om den her. Men jeg lånte også bok nummer to på biblioteket, og da lånetiden var ute og boken ikke var utlest sendte jeg den tilbake med god samvittighet. Kanskje gjør jeg et nytt forsøk på å besøke Pern igjen, men foreløpig frister det ikke.

Sakprosa

5 av fjorårets titler er sakprosa, noe som faktisk overrasket meg litt. Jeg hadde ikke innsett at det var såpass. Mye av det handler (ikke overaskende) om kultur og litteratur. Om å skrive av Hans Olav Brenner, Det eventyrlige av Tor Åge Bringsværd og Friksjonar av Marta Norheim er alle bøker jeg anbefaler på det sterkeste. Sistnevnte har jeg blogget et utdrag fra her.

Jeg leste dessuten den engasjerende Bli sint! Av Stephanie Hessel, en pamflett med historisk sus. Definitivt interessant!  Jeg leste også Coco Chanel-biografien skrevet av Sissel Hoffengen. Veldig interessant om en spennende person, skrevet på en lettfattelig måte. Ble lest på rundt en time i sofakroken, og jeg koste meg!

Topp 3 i 2012

Ellers bestod fjoråret av forskjellige skjønnlitterære bøker, både store høydepunkt og bøker som allerede har begynt å forsvinne i glemselen, uten at det plager meg nevneverdig. Dersom jeg skal velge mine tre toppfavoritter fra fjoråret blir det disse:

1. Normans område av Jan Kjærstad. Fine, fine boken. Nydelig språk og herlig historie for alle oss som elsker bøker. Til tross for en litt corny slutt var dette årets absolutte favoritt.

2. Den skarpeste kniven av Phillip Pullman. Dette var min favoritt i triologien, og jeg regner det som en av de aller beste fantasybøkene jeg har lest. Derfor var det ekstra trist at bok nummer tre var sånn en skuffelse... Men, men, jeg storkoste meg uansett med denne.

3. Final account av Peter Robinson. Hvis jeg skal plukke en favoritt av de mange bøkene jeg leste av Peter Robinson blir det denne, men jeg anbefaler absolutt alle. Erkebritisk krim på sitt beste!

Bloggåret 2012

Bloggmessig må jeg vel kunne si at året 2012 var rett og slett elendig. Mitt forrige blogginnlegg var i juli. Kremt. Mitt bidrag i bokbloggosfæren i 2012 har dermed vært minimalt. Jeg kan dessverre ikke love bot og bedring, da det er livets generelle travelhet i kombinasjon med min skrivelyst som avgjør hvor mye jeg blogger. Begge deler ser ut til å være vanskelig å kontrollere. Når jeg publiserer dette innlegget kan jeg i hvert fall skryte på meg at jeg har blogget en gang i 2013. Så får tiden vise om det kommer mer.

søndag 29. juli 2012

Mitt liv i litteratur

Denne fant jeg hos Migrating Coconuts, og fikk lyst til å lage min egen liste. Svarene er basert på boktitler jeg har lest. 

Describe Yourself: Fem tusen kilometer i sekundet

How Do You Feel: Livet er til å holde ut, tross alt

Describe Where You Currently Live:
Close to home

If You Could Go Anywhere, Where Would You Go
: Dragonworld

Your Favourite Form of Transportation: Siste buss til Woodstock

Your Best Friend is: The witch of Portobello

You and Your Friends are: Våpensøstrene

What's the Weather Like: All the colours of darkness

Your Fear: Jotnens hjemkomst

What's the Best Advice You Have to Give:
Bli sint!

Thought for the Day: It’s not about the horse

How I Would Like to Die: Den skarpeste kniven

My Soul's Present Condition: Friksjonar

fredag 15. juni 2012

Fengende om drager og drageriddere



Bokanmeldelse av Dragonflight av Anne McCaffrey. Første bok i serien Dragonriders of Pern.
Terningkast: 4

Jeg innrømmer det: jeg digger drager. Vampyrer, trollmenn eller hester med vinger, joda det er stilig det også, men det er ingenting som er så magisk som en drage. Det var derfor på høy tid at jeg endelig kom i gang med å lese Anne McCaffreys serie Dragonriders of Pern. Serien er på mange måter en klassiker innen den fantastiske litteraturen, men selv om både drager og et middelalderlignende samfunn kan gi inntrykk av at bøkene hører hjemme i fantasysjangeren går faktisk Dragonriders of Pern under kategorien science-fiction. Pern er nemlig navnet på en planet som for lenge siden ble befolket av mennesker fra jorden, men de to planetene har så mistet kontakten.

Så hva handler Dragonflight om? På Pern er den største trusselen threads. Når Perns bane kommer i nærheten av naboplaneten the Red Star, faller threads fra himmelen, en farlig materie som ødelegger alt plante- og dyreliv det kommer i kontakt med. De eneste som kan beskytte planeten er da dragene og deres riddere. Når Dragonflight starter er det gått lang tid siden siste gang det falt threads fra himmelen, og uten den overhengende trusselen har respekten for drageridderne gått nedover. Mange tror ikke lenger at threads eksisterer. Kombinert med dårlig lederskap har dette ført til en sterk nedgang i dragestanden. Et nytt dronningegg er lagt etter at den gamle dronningen døde, og dette egget trenger nå en ridder. Kan denne ridderen kanskje være den viljesterke ungjenta Lessa i det avsidesliggende Ruatha?

Historien i Dragonflight er helt klart fengende. McCaffrey har klart å skape en troverdig og spennende verden det er lett å leve seg inn i. Spesielt hovedpersonen Lessa er en gjennomført karakter med en interessant kompleksitet. Likevel føltes historien tidvis noe hakkete. Noen ganger gikk det hele litt fort fram. Dessuten følte jeg tidvis som om jeg satt og hørte på noens interne samtale; det var nemlig flere ganger elementer jeg følte ble litt dårlig forklart. Jeg som leser ble da sittende og gjette meg fram til sammenhengen. Alt i alt synes jeg likevel at boken var fengende fra start til slutt. Det er derfor ingen tvil om at jeg kommer til å lese flere bøker i serien.

lørdag 26. mai 2012

Fine smykker for fantasyfolk

Ai ai ai! Her kan det fort gå penger – jeg har funnet de mest fantastiske smykkene på etsy.com! Som den fantasynerden jeg er må jeg innrømme at det hadde vært helt topp å smykke seg med fine sitater fra mine favorittbøker. Eller kanskje gå rundt med en liten drage på fingeren. Se de flotte smykkene jeg fant:
"I solemnly swear that I am up to no good" Kult Harry Potter smykke her.


"Not all those who wander are lost" Nydelig Ringenes herre armbånd her.


Fantastisk dragering her.

Flere enn meg som fikk lyst til å shoppe litt nå?

onsdag 23. mai 2012

Eksamenstid

Det er ikke så ille å ha eksamen når man studerer noe man virkelig interesser seg for. Men av og til sniker jeg meg ut i solen for å hilse på denne her:

Og gleder meg til lange rideturer i lyse sommerkvelder. Snart.

søndag 6. mai 2012

En smakebit på søndag: Friksjonar


Jeg fikk plutselig lyst til å lese essay, så da jeg fant Marta Norheims essaysamling Friksjonar i bibliotekhyllene fikk den være med meg hjem en tur. Jeg har nå vandret rundt 50 sider inn og kan allerede konkludere med at dette er glimrende føde for tanken. Til tross for et litt nitrist omslag er det nemlig spennende tanker mellom de blågrå permene. Anbefales!

Mitt utdrag er fra essayet «Suget etter blod», som omhandler den nye vampyrlitteraturen:

«Vampyr- og varulvlitteraturen handlar, som mykje annan litteratur, om å omgåast dei som er annleis enn oss, dei framande. I møtet med den framande eller ville, kan ein knuse han eller leggje han under seg, domestisere han slik at han tek opp i seg normene på staden, alternativt lærer seg kva som utløyser villskapen, og prøve og unngå dette – eller rett og slett skygge banen» s. 54

En smakebit på søndag er en glimrende ukentlig utfording på bloggen Flukten fra virkeligheten. Klikk deg inn der for å lese flere smakebiter og kanskje legge til din egen.

fredag 4. mai 2012

May the fourth be with you!

Gratulerer med dagen, alle Star Wars fans! 4. mai er den offisielle Star Wars dagen. Herlig med en dag for oss sci-fi-nerder. Her på bloggen feires dagen med noen visdomsord fra Yoda.


fredag 20. april 2012

Spennende bok om hemmelighetenes konsekvenser



Anmeldelse av Giftige hjerter av S. B. Hayes

Terningkast: 4

Et tilfeldig blikk på en buss er starten på en rekke merkelige hendelser for Katy. Jenten med de grønne øynene virker som om hun forfølger Katy. Snart skjønner Katy at den mystiske jenten er ute etter å ødelegge livet hennes. Men hvorfor?

Spenning mangler det ikke på i S. B. Hayes’ debutroman. Historien drives hele tiden framover og som leser blir man sittende å bla videre for å få vite mer. Et godt tegn for en bok som er betegnet som en ungdomsthriller. Hvorfor hater den grønnøyde Genevieve Katy sånn? Sammen med Katy og bestevennen Luke blir man med for å finne uten av gåten Genevive.

Noe savner jeg likevel med Giftige hjerter. Det er litt som om forfatteren har hatt så mange ideer og kanskje litt dårlig tid, og kastet det hele sammen mellom to permer i en rivende fart. Noen ganger går det nemlig litt for fort frem. Historien kastes i gang, uten at man egentlig får tid til å bli kjent med Katy. Og sånn haster det videre. Jeg savner skildringer, og mer tid til refleksjon.

Likevel har boken en del fine undertoner som løfter historien. Selv før Genevieves ankomst er ikke Katys liv bare enkelt og dette gir boken mulighet til å ta opp en del temaer som er vanskelige, men viktige. Spesielt liker jeg problematikken med Katys mor. Hvordan er det å ha en mor som sliter? Ved å være innom denne typen problematikker gir Hayes en ekstra dybde til historien.

Alt i alt er Giftige hjerter en spennende ungdomsbok som holder et høyt tempo fra start til slutt.

(Denne boken har jeg fått som lesereksemplar fra Aschehoug for å anmelde den. Min anmeldelse er basert på min ærlige mening om boken, uavhengig av hvor jeg har fått den fra)

torsdag 29. mars 2012

Tips til påskekrim: Peter Robinson


Påske er krimtid. Her er mitt tips til en glimrende krimforfatter som fortjener å bli oppdaget av flere.

For de som har vært innom bloggen min før er kanskje ikke Peter Robinson et nytt navn. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er stor fan av denne britiske krimforfatteren. Sannheten er at jeg har fått helt dilla, og leser nå alle bøkene hans i kronologisk rekkefølge.

Peter Robinson er bosatt i Canada, men kommer opprinnelig fra Yorkshire. Og det er nettopp i Yorkshire at handlingen i bøkene hans foregår. I den fiktive byen Eastvale i North Yorkshire holder politietterforskeren Alan Banks til. Banks er egentlig sørfra, og har lang fartstid bak seg i the Met i London. Men storbyens vold og stress tærer på Banks, og han flytter nordover, sammen med familien, i håp om et mer fredelig liv. Men livet på landet er ikke fullt så fredelig som Banks forventet. Selv i det idylliske Yorkshirelandskapet er det mennesker med mørke sider, og når det skjer et mord er det Inspector Alan Banks som må oppklare det hele.

Peter Robinsons bøker er velskrevne og underholdene, slik god krim skal være. Robinson er en god historieforteller, og skaper spennende mysterier som ofte tar overaskende vendinger. Dette er likevel trekk ved de fleste krimbøker. Det jeg liker så godt med Alan Banks-serien er kontrasten mellom det vakre og sjarmerende hverdagslivet i The Yorkshire Dales, og forbrytelsene som forgår der. Jeg orker ikke lese krim der alt er mørkt og trist. Jeg orker ikke lese forfattere som virker som om de konkurrerer om å beskrive de mest groteske og bestialske forbrytelser i detalj. Med Peter Robinson slipper jeg dette. Han trenger ikke gå ned på gørr-nivå for å skrive en god krim. Med en svært sympatisk hovedrolleinnehaver, som ofte er å finne på koselige landsbypuber, er Peter Robinsons bøker krim av et helt annet kaliber.

Første boken om Alan Banks, Gallows View, kom ut i 1987. Siden da har det blitt utgitt 20 bøker i serien om Alan Banks, den siste i fjor. I Norge var vi litt sent ute med å oppdage denne glimrende krimforfatteren, og ikke før i år 2003 kom en Peter Robinson roman på norsk. Siden da har 7 av Peter Robinsons bøker fått norsk språkdrakt.

Oversikt over Alan Banks serien:

1. Gallows view
2. A dedicated man
3. A necessary end
4. The hanging valley
5. Past reason hated
6. Wednesday's child
7. Dry bones that dream
8. Innocent graves
9. Dead right
10. En usedvanlig tørr sommer
11. Cold is the grave
12. Etterspill
13. The summer that never was
14. Lek med ild
15. Strange affair
16. En bit av mitt hjerte
17. Djevelens venn
18. Alle mørkets farger
19. Dødelig sjarm
20. Before the poison

(Klikk på linkene for å komme til de av bøkene jeg har anmeldt tidligere)

Som listen viser er bok 1-9, 11, 13, 15 ikke oversatt til norsk. Heller ikke den aller siste boken er oversatt, men det er rimelig å anta at det er bare et spørsmål om tid før også denne vil komme på norsk. Alle bøkene er avsluttende, så man trenger ikke lese dem i rekkefølge. Jeg har likevel valgt å gjøre det fordi jeg synes det å følge Alan Banks’ personlige utvikling er interessant.

Her er et klipp der Peter Robinson snakker litt om Alan Banks og serien (filmen er ift. utgivelsen av Djevelens venn):


Men Alan Banks finnes ikke bare i bokform, noen av bøkene har blitt filmatisert i en tv-serie kalt Inspector Banks. NRK har tidligere vist noen av episodene fra denne. Her er et lite reklameklipp fra TV-serien:


Jeg må innrømme at jeg ikke liker TV-serien selv, dessverre. Den er sikkert god, men han som spiller Alan Banks er bare helt feil for meg. Men TV-serien er nok ellers bra, jeg bare velger å holde meg til bøkene.

Uansett, for alle som er glad i god krim: sjekk ut Peter Robinson!

tirsdag 27. mars 2012

Trenger Norge en boklov?

Her kommer et lite tips til alle som synes debatten om boklov er interessant, men som ikke kunne være på Litteraturhuset i Oslo forrige uke.

20. mars var det debatt på Litteraturhuset i Oslo, der temaet var "Trenger Norge en boklov?" Et spennende tema, og for oss som ikke kunne være der er det kjekt at det hele kan sees på nettet i etterkant. Ved å klikke her kan du se debatten.

Her er også en fersk kommentar på saken, publisert i Dagbladet i dag.

lørdag 11. februar 2012

Lite original historie


Bokanmeldelse av ”Ever – for alltid” av Alyson Noël – første bok i serien ”De udødelige”

Terningkast: 3

Jeg ble fort irritert på boken til Alyson Noël. Det hele er nemlig så velkjent, men ikke på en positiv måte. Kanskje har min misnøye med boken mest med at jeg er en del år eldre enn aldergruppen boken er beregnet på. Men det hele blir rett og slett litt for uoriginalt.

Uansett. Boken handler om Ever, som er eneste overlevende etter et bilkrsæj der foreldrene og lillesøsteren mistet livet. Etter ulykken kan hun plutselig se andres auraer og lese tankene deres. Dette er selvsagt en slitsom tilværelse for Ever, så da hun møter Damen blir hun umiddelbart tiltrukket av ham. I tillegg til å være kjekk er han nemlig den eneste hun ikke verken kan lese tankene eller se auraen til.

Som sagt er det lite originale ideer i Alyson Noëls bok. Det er veldig mye som er mistenkelig likt andre liknende bøker. Jeg plages også av språket, som tidvis virker platt og dårlig. Deler av plotet er også lite overbevisende.

På den positive siden har boken et godt driv, og forfatteren vet hvordan hun skal bygge opp spenning. Det mangler ikke spenningsmomenter. En del av boken handler også om det å være annerledes, å ikke være som alle andre i et miljø der det å være populær er svært viktig. Et fint og viktig tema for en ungdomsbok.

Alt i alt er det en bok som passer fint for de som ikke får nok av overnaturlige romanser, og som ikke synes det gjør noe at det blir litt uoriginalt. For andre kan det fort bli litt irriterende lesning.

mandag 6. februar 2012

Arven (Eragon bok 4) kommer på norsk i april

For de som er fan av Eragon og hans fantastiske verden, men som helst leser på norsk, har det lenge vært uavklart når det vil være mulig å få kloa i den siste boken. Jeg har prøvd å føle med litt på dette, men på Cappelen Damm (som utgir de norske oversettelsene) sine hjemmesider har det ikke vært lett å finne informasjon.

Nå ser det likevel ut som det finnes en dato: i følge hagenbok.no er Arven i salg fra 9. april!

Da er det bare å glede seg! Selv har jeg lest den på engelsk, og anbefaler den på det sterkeste. Min anmeldelse av boken kan leses her.

søndag 5. februar 2012

En smakebit på søndag: Wednesday's Child


Nok en gang befinner jeg med i the Yorkshire Dales med inspektør Alan Banks. Denne ukens smakebit kommer fra boken Wednesday's Child av Peter Robinson:

"You look pretty close to murder, too. I think it's time you took a break, that's all"
(side 127)

En smakebit på søndag er en ukentlig utfordring hos Flukten fra virkeligheten. Stikk innom der for å lese flere smakebiter eller legge til din egen.

mandag 9. januar 2012

Nok en krimvinner fra Peter Robinson

Bokanmeldelse av «Past Reason Hated» av Peter Robinson.

Terningkast: 5

Det er snart jul i the Yorkshire Dales og når snøen daler ned er idyllen fullkommen. Julefreden blir likevel forstyrret når en ung kvinne blir funnet knivdrept i sitt eget hjem. Etterforsker Alan Banks blir satt på saken. At offeret er lesbisk er noe kontroversielt i the Yorkshire Dales på starten av 90-tallet. Når hun i tillegg har en mystisk fortid må Banks stadig se saken fra nye vinkler for å fange morderen.

«Past Reason Hated» er Robinsons femte bok om Alan Banks, og ble opprinnelig utgitt i 1992. Dette setter sitt klare preg på boken, spesielt i forhold til holdningen til homoseksualitet som kommer til uttrykk i boken: mange av karakterene synes dette er rart og noen bruker uttrykk som «unaturlig» og «perverst». Verden har heldigvis gått framover siden den gang, men å lese Robinsons bok gir et godt innblikk i en annen tid. Diskusjonene mellom Banks og offerets partner om dette temaet er spesielt interessante.

Ellers gir også boken nye perspektiver på Banks selv. Unge Susan Gay har nylig blitt forfremmet til etterforsker og jobber nå med Banks. Hennes tanker omkring Banks’ metoder lar leseren se ham i et nytt lys. Som leser får man ofte ta del i Banks tankeprosess omkring hvordan han jobber, men å lese Susan Gays tanker om det gir en annen vinkling.

Noe av det jeg liker best med bøkene om Alan Banks er karakterutviklingen. Mordmysteriet i seg selv er selvsagt spennende, men det er å lese om Banks’ personlige utvikling som gir bøkene en ekstra dimensjon. Alan Banks er en spennende person å følge.

Boken anbefales til alle som liker en god krim med et spennende persongalleri og en god fortellerstemme.