Tankevekkende spenning

Bokanmeldelse av ”Uglies” av Scott Westerfeld.

Terningkast: 5

Forlag: Simon Schuster Ltd
Utgitt: 2005
Antall sider: 448
Språk: engelsk
Kilde: Kjøpt i bokhandel i Irland

Vi møter en verden der det å være pen ikke er en tilfeldighet. Alle blir skjønnhetsoperert som 16-åringer og fra den dagen lever de et perfekt liv med sitt perfekte utseende. For Tally Youngblood er tiden fram til 16-årsdagen uendelig lang. Alt hun kan tenke på er hvor mye hun gleder seg til den dagen hun også blir en pretty. Men så møter hun Shay og fra den dagen blir Tallys liv helt annerledes enn hun hadde tenkt. Shay er nemlig ikke sikker på om hun vil bli operert og vurderer å rømme. Etter hvert innser Tally at den perfekte verden hun gleder seg til å bli en del av kanskje ikke er så perfekt likevel.

”Uglies” er akkurat slik en ungdomsroman bør være: spennende, men samtidig tankevekkende. Men det er ikke bare for ungdom dette er en tankevekkende bok. Ved å dykke inn i Tallys univers er det umulig å ikke stille seg spørsmål ved vår egen verden. Går vi mot en framtid der et perfekt utseende blir normen?

Spenningen er også stor gjennom hele boken. Det er mye action, som blir godt balansert av roligere sekvenser. Jeg tok meg flere ganger i å tro at jeg visste hva som kom til å skje, men ble stadig overrasket over nye vendinger. Westerfeld er også god til å presentere det teknologisk velutviklede samfunnet på en måte som gjøre det lett for leseren å leve seg inn i Tallys historie.

Andre anmeldelser av denne boken:
Ladybug
Bokelskerinnen

Middelmådig science-fiction

Anmeldelse av ”The Host” av Stephenie Meyer

Terningkast: 3

Svært bevandret i sci-fi sjangeren er jeg ikke, spesielt ikke i bokform. Men jeg har lest og sett nok til å irritere meg over ”The Host”. Dessverre. For Stephenie Meyer er en god historieforteller. Problemet er at historien hun forteller er ikke særlig original.

Hovedpersonene og fortelleren i ”The Host” er Wanderer. Hun er av en utenomjordisk rase som kaller seg sjeler. Sjelene har overtatt jorden og bruker menneskene som vertskropper. Wanderers problem er at hennes vert, Melanie, ikke vil gi opp kontrollen over egen kropp. Melanie påtvinger Wanderer sine minner og sin tilstedeværelse. Spesielt er det mannen Melanie elsker som stadig dukker opp i tankene hennes, og til slutt blir det så mye at også Wanderer lengter etter denne mannen hun aldri har møtt.

For meg som er stor Stargate-fan er selvsagt konseptet i boken velkjent. Goa’uldene i Stargate-universet tar også verter som de kontrollerer. Coverteksten på boken sier: ”Featuring what may be the first love triangle involving only two bodies…”. Vel. Også kjent stoff fra Stargate. Hadde vært interessant om Stephenie Meyer kunne komme opp med egne ideer, men det ser ut til at hun fortsetter å kopiere fra andre som før.

Dessverre er det ikke bare der boken føles lite original. Hovedpersonen Wanderer føles også merkelig like en viss vampyrelskende hovedperson Meyer har skrevet om før. Den personlige likheten med Bella Swan blir dessverre altfor tydelig, noe som gjør boken tidvis kjedelig.

Likevel er ikke alt bare negativt. Meyer har skrevet en historie med god driv. Til tross for irritasjonsmomentene var boken hele tiden spennende nok til at jeg ønsket å lese videre. Konklusjonen blir derfor at det er en helt ålreit bok. Fin å lese for litt lett underholdning, men om jeg skal anbefale en sci-fi-bok til noen blir det ikke denne.

En smakebit på søndag: The Host

Jeg har lenge ønsket å lese mer sci-fi og da jeg så at biblioteket hadde inne "The Host" av Stephenie Meyer tok jeg den med hjem. Ukens smakebit kommer fra side 422 i denne boken:

"Now wasn't the time for self-pity. There were more important issues at hand than my heart, breaking yet again"

Boken er sånn passe. Ingen klassiker innen sjangeren akkurat, men helt grei. Planlegger å gå ut i solen og lese siste del i dag, så kommer det en anmeldelse snart.

Bli med på den ukentlige utfordringen "En smakebit på søndg" du også! Gå inn på Ladybug sin blogg for mer info.