Anmeldelse av ”The Host” av Stephenie Meyer
Terningkast: 3
Svært bevandret i sci-fi sjangeren er jeg ikke, spesielt ikke i bokform. Men jeg har lest og sett nok til å irritere meg over ”The Host”. Dessverre. For Stephenie Meyer er en god historieforteller. Problemet er at historien hun forteller er ikke særlig original.
Hovedpersonene og fortelleren i ”The Host” er Wanderer. Hun er av en utenomjordisk rase som kaller seg sjeler. Sjelene har overtatt jorden og bruker menneskene som vertskropper. Wanderers problem er at hennes vert, Melanie, ikke vil gi opp kontrollen over egen kropp. Melanie påtvinger Wanderer sine minner og sin tilstedeværelse. Spesielt er det mannen Melanie elsker som stadig dukker opp i tankene hennes, og til slutt blir det så mye at også Wanderer lengter etter denne mannen hun aldri har møtt.
For meg som er stor Stargate-fan er selvsagt konseptet i boken velkjent. Goa’uldene i Stargate-universet tar også verter som de kontrollerer. Coverteksten på boken sier: ”Featuring what may be the first love triangle involving only two bodies…”. Vel. Også kjent stoff fra Stargate. Hadde vært interessant om Stephenie Meyer kunne komme opp med egne ideer, men det ser ut til at hun fortsetter å kopiere fra andre som før.
Dessverre er det ikke bare der boken føles lite original. Hovedpersonen Wanderer føles også merkelig like en viss vampyrelskende hovedperson Meyer har skrevet om før. Den personlige likheten med Bella Swan blir dessverre altfor tydelig, noe som gjør boken tidvis kjedelig.
Likevel er ikke alt bare negativt. Meyer har skrevet en historie med god driv. Til tross for irritasjonsmomentene var boken hele tiden spennende nok til at jeg ønsket å lese videre. Konklusjonen blir derfor at det er en helt ålreit bok. Fin å lese for litt lett underholdning, men om jeg skal anbefale en sci-fi-bok til noen blir det ikke denne.
