Fengende om drager og drageriddere

Bokanmeldelse av Dragonflight av Anne McCaffrey. Første bok i serien Dragonriders of Pern.
Terningkast: 4

Jeg innrømmer det: jeg digger drager. Vampyrer, trollmenn eller hester med vinger, joda det er stilig det også, men det er ingenting som er så magisk som en drage. Det var derfor på høy tid at jeg endelig kom i gang med å lese Anne McCaffreys serie Dragonriders of Pern. Serien er på mange måter en klassiker innen den fantastiske litteraturen, men selv om både drager og et middelalderlignende samfunn kan gi inntrykk av at bøkene hører hjemme i fantasysjangeren går faktisk Dragonriders of Pern under kategorien science-fiction. Pern er nemlig navnet på en planet som for lenge siden ble befolket av mennesker fra jorden, men de to planetene har så mistet kontakten.

Så hva handler Dragonflight om? På Pern er den største trusselen threads. Når Perns bane kommer i nærheten av naboplaneten the Red Star, faller threads fra himmelen, en farlig materie som ødelegger alt plante- og dyreliv det kommer i kontakt med. De eneste som kan beskytte planeten er da dragene og deres riddere. Når Dragonflight starter er det gått lang tid siden siste gang det falt threads fra himmelen, og uten den overhengende trusselen har respekten for drageridderne gått nedover. Mange tror ikke lenger at threads eksisterer. Kombinert med dårlig lederskap har dette ført til en sterk nedgang i dragestanden. Et nytt dronningegg er lagt etter at den gamle dronningen døde, og dette egget trenger nå en ridder. Kan denne ridderen kanskje være den viljesterke ungjenta Lessa i det avsidesliggende Ruatha?

Historien i Dragonflight er helt klart fengende. McCaffrey har klart å skape en troverdig og spennende verden det er lett å leve seg inn i. Spesielt hovedpersonen Lessa er en gjennomført karakter med en interessant kompleksitet. Likevel føltes historien tidvis noe hakkete. Noen ganger gikk det hele litt fort fram. Dessuten følte jeg tidvis som om jeg satt og hørte på noens interne samtale; det var nemlig flere ganger elementer jeg følte ble litt dårlig forklart. Jeg som leser ble da sittende og gjette meg fram til sammenhengen. Alt i alt synes jeg likevel at boken var fengende fra start til slutt. Det er derfor ingen tvil om at jeg kommer til å lese flere bøker i serien.

Fine smykker for fantasyfolk

Ai ai ai! Her kan det fort gå penger – jeg har funnet de mest fantastiske smykkene på etsy.com! Som den fantasynerden jeg er må jeg innrømme at det hadde vært helt topp å smykke seg med fine sitater fra mine favorittbøker. Eller kanskje gå rundt med en liten drage på fingeren. Se de flotte smykkene jeg fant:

"I solemnly swear that I am up to no good" Kult Harry Potter smykke her.

"Not all those who wander are lost" Nydelig Ringenes herre armbånd her.

Fantastisk dragering her.

Flere enn meg som fikk lyst til å shoppe litt nå?

Arven (Eragon bok 4) kommer på norsk i april

For de som er fan av Eragon og hans fantastiske verden, men som helst leser på norsk, har det lenge vært uavklart når det vil være mulig å få kloa i den siste boken. Jeg har prøvd å føle med litt på dette, men på Cappelen Damm (som utgir de norske oversettelsene) sine hjemmesider har det ikke vært lett å finne informasjon.

Nå ser det likevel ut som det finnes en dato: i følge hagenbok.no er Arven i salg fra 9. april!

Da er det bare å glede seg! Selv har jeg lest den på engelsk, og anbefaler den på det sterkeste. Min anmeldelse av boken kan leses her.

En smakebit på søndag: The Crystal Shard

Jeg er akkurat i gang med en ny fantasyserie jeg har fått anbefalt av en venninne; "The Icewind Dale Triology" av R. A. Salvatore. Jeg har lest rundt 100 sider av den første boken, og så langt virker det spennende. Smakebiten jeg deler med dere er fra "The Crystal Shard" side 86:

"Goblins were convenient, but the wizard longed to have humans bowing before him, real men like the ones who had persecuted him all his life."

En smakebit på søndag er en ukentlig utfordring på bloggen Flukten fra virkeligheten. For å se flere smakebiter kan du gå hit.

Ikke for pyser

Bokanmeldelse av Den siste lærling – heksenes hevn av Joseph Delaney. (Aschehoug: 2011. Kilde: forlaget)

Terningkast: 5.

13-år gamle Thomas Ward er ikke som andre gutter på sin alder. Han er nemlig sjuende sønn av en sjuende sønn og har derfor helt spesielle evner. Når han blir lærling hos Skrømtvokteren blir han tatt med inn i en verden der hekser og andre skumle vesener er dagligdags.

”Advarsel: bør ikke leses etter mørkets frembrudd” stod det på baksiden av boken. Vel, tenkte jeg, det gjelder sikkert ikke for meg som tross alt er voksen. Så feil kan man ta. Joseph Delaneys bok er nemlig ikke bare velskrevet og underholdende, den er også nervepirrende skummel. Fortellerstilen har en god rytme, som gjør boken til en behagelig leseropplevelse. Thomas er en person man lett får medfølelse med, og når han gjør feil (noen ganger med katastrofale følger) er jeg der sammen med ham i vanskene. Å være skrømtvokterens lærling er nemlig ikke lett!

”Kryss denne grensen, sa den, så river jeg ut hjertet på deg. Kryss denne grensen, så skal jeg gnage beina dine til grøt og gørr. Kryss denne grensen, så vil du ønske at du aldri hadde blitt født”
Side 160.

I det hele tatt er dette en glimrende ungdomsbok. Har man først begynt på denne boken er det ikke et alternativ å legge den fra seg: dette er en bok som slukes! Det eneste man må finne ut før man åpner boken er om man virkelig tør å lese den…

Denne boken har jeg fått av forlaget for å anmelde den. Anmeldelsen min er likevel selvfølgelig helt ærlig og basert på det jeg personlig synes om boken.

Trudi Canavan slipper info om ”The Traitor Queen”

Den australske fantasyfofatteren Trudi Canavan er godt i gang med skrivingen av den siste boken i sin ”Traitor Spy”-triologi. Jeg er stor fan av serien og forfatteren og gleder meg veldig til å lese avslutningen av historien. Den siste boken har fått navnet ”The Traitor Queen” og Canavan har nå avslørt mer om hva som skjer i boken på sin hjemmeside. For interesserte kan det leses her. (OBS! om du ikke har lest de tidligere bøkene vil det være spoilere). Canavan skriver også at boken vil være klar rundt midten av 2012, muligens senere.

Jeg gleder meg!

Historien om Eragon avsluttes i november

Jeg gleder meg, jeg glede meg, jeg gleder meg!

Som sikkert mange har fått med seg kommer bok 4 i Cristopher Paolinis serie om dragen Saphira og hennes menneske Eragon ut på engelsk 8. november i år. Boken har fått navnet ”Inheritance” og vil endelig avsløre hvordan det går i Paolinis fiktive verden Alagesia.

På norsk heter serien ”Arven” og utgies av Cappelen Damm. Utifra forlagets hjemmesider har jeg ikke klart å finne ut når boken skal utgies på norsk dessverre. For min egen del leser jeg serien på engelsk, så jeg slipper å vente lengre heldigvis.

Det blir spennende å lese hvordan historien avsluttes. Og før den tid skal jeg nok lese de tre første bøkene om igjen. Jeg gleder meg til å vende tilbake til Alagesia!

Nye bokkjøp

Det er noe eget med å gå rundt i en bokhandel. Jeg elsker lukten av nye bøker og det å bare gå rundt å kikke. Jeg bor i gokk der det er få bokhandlere. Derfor handler jeg mest bøker på nett. Men jeg savner ordentlige bokhandlere.

I helgen var jeg i Bergen og benyttet selvfølgelig sjansen til å gå i bokhandel. Jeg elsker Norli på Galleriet. Den engelske fantasyavdelingen der er relativt liten, men de to bokhyllene den består av er alltid stappfull av spennende titler. Tydelig at det er flinke folk som jobber der. Jeg skulle egentlig ikke kjøpe noe. Bare kikke litt. Men det var altfor mange fristelser. Fire bøker fikk bli med meg hjem:

Priestess of the White av Trudi Canavan

When Auraya was chosen to become a priestess, she could never have believed that a mere ten years later she would be one of the White, the gods' most powerful servants. Sadly, Auraya has little time to adapt to the exceptional powers gifted her by the gods. Mysterious black-clad sorcerers from the south plague the land, and rumours reach the White of an army being raised. Auraya and her new colleagues work tirelessly to seal alliances and unite the northern continent under their banner, but time is running out. War is coming to the lands of the White, and unless Auraya can master her new abilities, even the favour of the gods may not be enough to save them ...

Royal Exile av Fiona McIntosh

From out of the East they spread like a merciless plague -- destroying kingdom after kingdom and the sovereigns who had previously mocked the warlord Loethar and his barbarian horde. Now only one land remains unconquered -- the largest, richest, and most powerful realm of the Denova Set...Penraven. The Valisar royals of Penraven face certain death, for the savage tyrant Loethar covets what they alone possess: the fabled Valisar Enchantment, an irresistible power to coerce, which will belong to Loethar once every Valisar has been slain. But the last hope of the besieged kingdom is being sent in secret from his doomed home, in the company of a single warrior. The future of Penraven now rests on the shoulders of the young Crown Prince Leonel who, though untried and untested in the ways of war, must survive brutality and treachery in order to claim the Valisar throne.

Graceling av Kristin Cashore

In a world where people born with an exceptional skill, known as a Grace, are feared and exploited, Katsa carries the burden of a skill even she despises: the Grace of killing. She lives under the command of her Uncle Randa, King of the Middluns, and is expected to carry out his dirty work, punnishing and torturing anyone who displeases him. Breaking arms and cutting off fingers are her stock-in-trade. Finding life under his rule increasingly unbearable Katsa forms an underground Council, whose purpose is to combat the destructive behaviour of the seven kings - after all, the Middluns is only one of the Seven Kingdoms, each of them ruled by their own king and his personal agenda for power. When the Council hears that the King of Liend's father has been kidnapped Katsa investigates ...and stumbles across a mystery. Who would want to kidnap him, and why? And who was the extraordinary Graced fighter who challenged her fighting skills, for the first time, as she and the Council rushed the old man to saftey? Something dark and deadly is rising in the north and creeping across the continent, and behind it all lurks the shadowy figure of a one-eyed king ...

The Final Empire av Brandon Sanderson

A thousand years ago evil came to the land and has ruled with an iron hand ever since. The sun shines fitfully under clouds of ash that float down endlessly from the constant eruption of volcanoes. A dark lord rules through the aristocratic families and ordinary folk are condemned to lives in servitude, sold as goods, labouring in the ash fields. But now a troublemaker has arrived and there is rumour of revolt. A revolt that depends on criminal that no-one can trust and a young girl who must master Allomancy - the magic that lies in all metals.

Jeg gleder meg til å lese disse bøkene!

(Beklager at innlegget ser noe rotete ut, jeg sliter med formateringen i blogspot...)

Knallbra fantasy

Minibokanmeldelse av “The Rouge” av Trudi Canavan.

Bok 2 i “The Traitor Spy” triologien.

Terningkast: 5.

Trudi Canavan skuffer ikke! Jeg har virkelig storkost meg med “The Rouge”. Boken tar opp igjen tråden fra forrige bok i serien, og vi får følge de kjente karakterene videre. Det hele er herlig forfriskende og bekrefter hvorfor jeg er fan av Trudi Canavan.

Det går ellers i eksamen om dagen, så noe særlig mer rekker jeg ikke å skrive. Dette er derfor bare en miniversjon av en bokanmeldelse, dessverre. Konklusjonen er uansett: liker du fantasy er “The Rouge” vel verdt å lese.

Ønskeliste: fantasy

Å være fantasyfan er betyr at man ofte må åpne lommeboken for å få tak i de bøkene man ønsker seg. Bibilotekene i Norge tar dessverre ikke inn særlig mye fantasy, spesielt ikke om det ikke er oversatt til norsk. Akkurat nå har jeg fått kjøpestopp av min kjære. Ugh... Men når jeg endelig får lov å kjøpe bøker igjen er dette noen av bøkene som står på ønskelisten:

"A Game of Thrones" har jeg hørt veldig mye positivt om. Jeg har selvsagt blitt veldig nysgjerrig og vil gjerne lese den selv snart.

Jeg trivdes så godt i Melanie Rawns verden at jeg gjerne vil ferdes mer der. "Stronghold" er første bok i "Dragon Star"-triologien og er en oppfølger til "Dragon Prince"-triologien som jeg nylig har lest.
"Priestess of the White" er første bok i Trudi Canavans "Age of the Five"-triologi, satt i en annen verden enn "The Black Magician". Jeg liker Canavan godt og vil gjerne teste ut denne serien også.

Ellers vurderer jeg også å bli med på en fantasysamlesing. Det virker moro, men kræsjer litt med ferie og eksamener. Så jeg vet ikke helt om jeg har tid. Men jeg vil, jeg vil! Tiden vil vise hva det blir til.

Drager og magi

Anmeldelse av ”Dragon Prince” triologien av Melanie Rawn

Består av bøkene ”Dragon Prince”, ”The Star Scroll” og ”Sunrunner’s Fire”

Terningkast: 4/5

Rohan er prins over ørkenen, der dragene bor. Tanten hans er Lady of Godess Keep der magikerne, sunrunners, blir trent opp. En sunrunner bruker sol og månelys til å utøve sin magi. Rohans tante har med seg Sioned, en av sine sunrunners, til den unge prinsen, i håp om at de to skal bli et par. Slik starter ”Dragon Prince”. Her er det fra starten lagt opp til intriger, romantikk og overnaturlige hendelser. Onde fiender finnes det selvsagt også.

”Dragon Prince”-triologien er definitivt underholdene. Jeg har storkost meg med bøkene. Til tider ble det likevel litt mange klisjeer. Spesielt de onde ble veldig endimensjonale; jeg har aldri hatt sansen for karakterer som er født onde og ler godt av sine egne konspirasjoner. Spesielt i bok to er dette tydelig. Tredje bok derimot er mye mer nyansert. Her er det ikke bare det banal ond vs god, men familiære interessekonflikter som går dypere og er mer personlige.

Gjennom hele triologien er det et vell av fortellerstemmer. Det er i det hele tatt svært mange karakterer i bøkene, noe som til tider er litt forvirrende. Mange av disse får også være fortellere i deler av historien og jeg følte at jeg dermed ble kjent med mange. Hoppingen mellom forskjellige fortellere ble dog noen ganger litt slitsom.

Rawn er en forfatter som tør å la en del av de gode karakterene bli utsatt for vanskeligheter og også noen ganger lar dem dø. Dette er noe jeg setter stor pris på. Hvis heltene alltid har det helt topp blir det fort platt. Spesielt siste del av bok 1 er vond. Det er veldig forfriskende å lese en fantasyforfatter som tør å skrive mer enn bare happy endings.

Hvordan makt (både verdslig og magisk) skal brukes er et tilbakevendende tema i triologien. Dette er gjort på en god måte, som fikk meg til å tenke en del. I tillegg får det klarere fram forskjellene i karakterene.

Når det gjelder skrivestil er Rawn ganske lik de fleste fantsyforfattere. Det meste er plotbasert, ispedd beskrivelser her og der. Noen ganger skriver hun dog litt utydelig. Jeg tok meg noen ganger i å ha problemer med å skjønne hvem som sa eller gjorde hva. En del av actionen var og skrevet på en forvirrende måte, der overraskelser nærmest ble et antiklimaks.

Alt i alt er det likevel en god fantsytriologi som jeg absolutt vil anbefale. Det finnes også en fortsettelsestriologi med navn ”Dragon Star” og jeg kommer definitivt til å lese den. Det er lett å bli hektet på Melanie Rawns verden.

Bare to dager igjen!

Nå er det bare to dager igjen til Trudi Canavans siste bok "The Rouge" slippes. Og jeg gleder meg!

Dessverre bor jeg langt fra byen og må derfor ty til nettbutikker. Det blir med andre ord mer enn to dager før jeg får kloa i denne godbiten. Jeg har allerede forhåndsbestillt den på play.com, men er i tvil om jeg skal kansellere ordren og heller bestille fra norsk nettbutikk. Alt i håp om å få boken fortere. Play.com kan være litt treige. På den annen side opplevde jeg tidligere ved en forhåndsbestilling å få filmen (i det tilfellet) på utslippsdagen. Så jeg kan være heldig. Uansett, gleder meg!

Smakebit på søndag: Sunrunner's Fire

Jeg befinner meg fortsatt i Melanie Rawns univers og storkoser meg med det. Jeg er nå på siste bok i "Dragon Prince"-triologien. Ukens smakebit kommer derfor fra denne boken, "Sunrunner's Fire" side 207:

"He was not a selfish man, nor a vindictive one; he cared for her still and wanted her to be happy. Yet it was like worrying a sore tooth: exquisitely painful, impossible to resist"

For mer informasjon om den ukentlig utfordringen "En smakebit på søndag" gå til Ladybugs blogg.

Kart til besvær

En fantasybok ser ikke ut til å være komplett uten et kart. Men hvorfor er da så mange av dem rett og slett elendige?

En fantasybok tar leseren inn i en helt ny verden. Og når man ferdes i nye områder er selvsagt et kart nyttig. Derfor har de fleste fantasybøker et kart over den fiktive verden karakterene lever i. Men *grøss og gru* hvorfor må disse kartene være så dårlige? Se på Tolkiens kart over Middle Earth – det er sånn et godt kart burde være!

Eksempler på kartsynder i fantasybøker:

- Kartet er nærmest blankt. Et kjempestort land med bare fire-fem steder verdt å nevne på et kart? Totalt urealistisk! Og hva i alle dager er vitsen med kartet da?

- Stappfullt kart. Det motsatte kan også være problemet. Noen forfattere lasser på med så mange stedsnavn at det er umulig å finne fram.

- Karakterene i boken er stadig på reise til steder ikke avmerket på kartet. Hvorfor i alle dager har forfatteren laget et kart når personene i bøkene stadig vekk befinner seg i områder som ikke er avmerket på kartet? Forvirrende og irriterende.

- Dårlig trykket kart. Dette er ikke noe jeg har opplevd ofte, men i triologien jeg leser nå er kartet så utydelig trykket at jeg knapt klarer å lese et stedsnavn.

- Området der handlingen foregår er detaljert, resten av landet/landene er omtrent blanke. Jeg skjønner selvsagt at det er vanskelig for forfatteren å finne på ørti stedsnavn. Men det er hyggelig når kartet ligner på et virkelig kart; at det med andre ord faktisk finnes mange steder i verden.

- Ingen utvikling. I løpet av bokserier skjer det av og til at områder blir slått sammen eller får nye navn. Da er det umåtelig irriterende at ikke kartene blir oppdaterte. Det er kjedelig å sitte med samme kart i bok fem som i den første, når man vet at krigen i bok tre førte til store endringer.

Men heldigvis så er det ikke kart som er det viktigste i en fantasybok. At forfatteren kan skrive er selvsagt mye viktigere. Jeg vil mye heller ha en god bok med et dårlig kart enn en dårlig bok med et godt kart… Også er det alltid det evige spørsmålet: hva befinner seg utenfor kartet?

Øverste bildet er kart over Robin Hobbs verden Gernia, mens nederste viser Trudi Canvans verden Kyralia. Begge er relativt gode kart, men slet med problemet der karakterene stadig befant seg i områder ikke avmerket på kartet.

Boklykke!

Endelig, etter å ha lest altfor mange kjipe bøker i det siste, har jeg funnet noe jeg liker. Det er fantasy, det er drager og det er bra! Trudi Canavan som jeg anbefalte i forrige innlegg har på sin hjemmeside en liste over fantasyforfattere hun anbefaler. En av dem er Melanie Rawn. Gjennom et bokbytte på bookmooch.com fikk jeg tak i første boken i hennes ”Dragon Prince” triologi. Og jeg storkoser meg med denne boken! Den er velskrevet og har godt driv. Masse intriger og spenning. Og når det i tillegg er drager… da er jeg solgt! En skikkelig anmeldelse kommer når jeg er ferdig å lese (muligens etter å ha lest hele triologien). Et lite utdrag fra boken finnes også her på bloggen om noen skulle bli veldig nysgjerrig.

Leser du noe du liker om dagen?

Forfatteranbefaling: Trudi Canavan

Magi, action og god historiefortelling er noen av grunnene til at fantasyelskere burde sjekke ut forfatter Trudi Canavan.

Trudi Canavan er en australsk fantasyforfatter jeg oppdaget ved en ren tilfeldighet. Et forlokkende bokcover i bokbutikken gjorde at jeg først plukket med meg ”The Magician’s Apprentice” hjem. Siden da har jeg vært fan.

Canavan skriver på en spennende måte og har alltid god driv i fortellingene sine. Til tross for at mange av elementene i bøkene er kjente saker for fantasylesere har hun likevel en annerledes vinkling på det hele. Hun er også en forfatter som liker å overaske, og historien tar ofte en annen vending enn man forventer.

Trudi Canavans første utgivelse var ”The Magician’s Guild” som kom i 2001. Dette var første bok i triologien ”The Black Magician’s Triology”. I denne første boken ble leseren introdusert for det fiktive landet Kyralia, et land der magikere er en viktig del av samfunnet. Magikerne er organisert i et eget laug og trener opp unge, nye magikere på et eget akademi. Det er kun folk fra overklassen av samfunnet som blir plukket ut til å bli trent som magikere, vel å merke om de har magisk potensial. I dette samfunnet der kontrasten mellom fattig og rik er stor møter vi Sonea, en jente langt nede på samfunnets rangstige. Ved en tilfeldighet oppdager både Sonea og de etablerte magikerne at hun har magi, noe som meget sjelden utvikles av seg selv. Sonea flykter i den tro at magikerne er ute etter henne, mens de på sin side vil ha tak i henne før hun mister kontroll over magien. Dette er starten på en spennende reise inn i Canavans magiske univers.

Utdrag fra ”The Magician’s Guild:

“The old magician paused. ‘If this young woman is a natural, we should expect her to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.’"

Bok to og tre i triologien, ”The Novice” og ”The High Lord” forteller Soneas historie videre. Uten å røpe for mye vil jeg bare si at det blir bare mer og mer spennende etter hvert.

Etter triologien var ferdig tok det noen år før lesere igjen kunne få vite mer om livet i Kyralia. I mellomtiden skrev Canavan ”The Age of the Five Triology”, som er satt i en annen fiktiv verden. Denne serien har jeg ennå ikke lest, men det gleder jeg meg til. I 2009 vendte Canavan så tilbake til Kyralia, med ”The Magician’s Apprentice” som altså ble den første boken jeg leste av forfatteren. Denne boken er satt tilbake i tid, flere århundrer før hendelsene i ”The Black Magician’s Triology”. Uansett om man har lest triologien eller ikke er dette en god historie, og om man har lest triologien først vil jeg tro den gir svar på en del man har lurt på der.

Utdrag fra ”The Magician’s Apprentice”:

“It was hard not to imagine the worst. The villagers hadn’t stopped muttering about the foreign magician visiting Lord Dakon’s house since he had arrived, and it was hard not to be infected by their fear and awe.”

Siden da har Canavan begynt på en ny triologi fra Kyralia, som tar opp igjen tråden i Soneas historie. Foreløpig er kun første bok utgitt, ”The Ambassador’s Mission” og dette lover bra! Canavan er bare blitt enda bedre til å skrive siden sist.

Utdrag fra ”The Ambassador’s Mission”:

“Over half the Thieves – the leaders of underworld criminal groups in Imardin – had perished these last few years. Each in different ways and most from unnatural causes. Stabbed, poisoned, pushed from a tall building, burned in a fire, drowned or crushed in a collapsed tunnel. Some said a single person was responsible, a vigilante they called the Thief Hunter.”

Nå gleder jeg meg stort til neste bok som kommer i mai i år. Den har fått tittelen ”The Rouge”. For mer info ser forfatterens hjemmeside: www.trudicanvan.com


PS: Beklager manglende linjeskift enkelte steder. Jeg vet ikke hvorfor, men Blogger lagrer ikke alle linjeskiftene mine og jeg får ikke endret det. Hvis noen har noen råd, så gi meg gjerne en lyd.

Annerledes fantasy

Anmeldelse av “The Soldier Son Triology” av Robin Hobb.

Serien består av bøkene “Shaman’s Crossing”, “Forest Mage” og “Renegade’s Magic”.

Nå er det cirka en uke siden jeg var ferdig med siste bok i Robin Hobbs triologi. Jeg har villet skrive denne anmeldelsen en stund, men før jeg kunne det måtte jeg fordøye, fordøye, fordøye. Disse bøkene har definitivt vært annerledes enn mye annen fantasy jeg har lest. Dette er bøker som har krevd plass og tid i livet mitt. Uansett hvor spennende det har vært til tider så har bøkene forlangt at jeg ikke sprengleser. Det er som om de har nektet meg å bli fort ferdig, krevd at jeg bruker lang tid på å lese. Samtidig har bøkene ofte vært i tankene mine, og det er fortsatt uvant å ikke kunne vende tilbake til denne fiktive verdenen. Men la meg ta det hele fra begynnelsen.

Storbritannia var målet da vi i slutten av februar satte oss på flyet på Torp. Jeg visste at sjansen var stor for at koffertene ville bli fylt opp av både bøker og annet krimskrams og hadde derfor bare med én bok fra Norge. Det holdt selvfølgelig ikke. På reisens andre stopp, en liten fiskerlandsby nord i Skottland kjente jeg behov for påfyll. I bokhandelens fantasyhylle så jeg et navn jeg gjenkjente: Robin Hobb. Jeg hadde hørt mye positivt om forfatteren og bestemte meg for å kjøpe første bok i “The Soldier Son Triology”, til tross for at ordet “soldier” ikke virket kjempeforlokkende.

Hobb’s triologi forteller om Nevare Burvelle, som også er historiens jeg-person og forteller. Nevare er født i det fiktive landet Gernia, der tradisjoner står svært sterkt. Som andre sønn av en adelig lord er Nevare forutbestemt til å bli offiser i militæret, en framtid han ikke bare godtar men ser fram til. Men i Gernia er flere enn bare de “siviliserte” adelige og deres undersåtter. På de åpne præriene og i fjellene lever forskjellige folkestammer, som av Gernierene blir ansett for å være primitve. De er nomader eller jegere/sankere men har også et sterkt våpen: magi. Dessverre for disse folkeslagene blir magien deres ødelagt av jern, så når Gernierene finner ut at de skal bygge en vei gjennom prærien og fjellene og samtidig kultivere de “ville” folkeslagene får de raskt overtaket ved hjelp av våpen og redskaper i jern. Et møte med en fra disse “ville” endrer Nevares liv for alltid, og han blir selv en ufrivillig del av konflikten mellom folkeslagene i Gernia.

Robin Hobb er en forfatter med sans for detaljer. Til tider er hun så detaljert at bøkene nesten blir kjedelige, andre ganger gir det historien en ekstra dimensjon: menneskene blir ekte og historien mer enn bare actionfylte sekvenser uten substans. Den første boken slet jeg en del med; alle detaljene gjorde det vanskelig å komme inn i historien. Derfor var det ikke før slutten at jeg begynte å bli hektet. Til gjengjeld fikk jeg etter det full uttelling for det detaljerte grunnlaget hun la i første bok: Nevare ble en ekte person, et menneske jeg følte med og bekymret meg for. Ikke alle fantasyforfattere klarer dette, noen ganger kan persongalleriet i fantasybøker føles som flate pappfigurer.

Historien er også, etter en litt treig start, veldig spennende. Som James Cameron gjorde med “Avatar” har også Hobb tatt for seg konflikt mellom urinnvånere og erobrere på en måte som tydelig minner om hendelser i for eksempel Amerika og Australia. Å ta disse konfliktene ut av en historisk kontekst og inn i en fiktiv verden der magi er en del av virkeligheten er interessant. Nok en gang må vi lesere forholde oss til spørsmål som “hvem har retten til å eie et land?” og “hvilken rett har vi mennesker til å temme naturen til våre ønsker?”. Hobb gjør dette på en god måte, og gjennom Nevare, som etter hvert får sympati med begge sider, blir det hele nyansert og reflektert.

Alt i alt er triologien et stykke fantasy som ikke bare er god underholdning; den gir også rom for ettertanke og refleksjon om situasjonen i den virkelige verden. Uten å bli hverken politisk eller misjonerende evner Hobb å ta opp temaer som identitet, industrialisering og kulturmøte på en måte som har gyldighet i mer enn bare bøkenes fiktive verden.

Utdrag fra bøkene kan leses her og her.

Smakebit på søndag: Renedage's Magic

Jeg er nå godt i gang med “Renegade’s Magic”, den siste boken i Robin Hobbs “Soldier Son Triology”. Nå er jeg virkelig blitt hektet på denne serien. Annerledes, men veldig bra fantasy. Her er en liten smakebit:

“‘I am dead,’ he told me bitterly. ‘Swift or slow as the end may come, it certainly comes now. They cut med with cold iron, with many, many blows of cold, sharp iron.’

I shuddered, imagining the pain. Could it have been worse than a thousand lashes? He had been unable to flee his fate as I had done. His life had depended on me, and my paltry efforts to save him had failed.”

(Side 51)

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå
- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).
-Se mer info hos Ladybug

Saphira og Eragon, hvor er dere?

Jeg kjenner jeg begynner å bli utålmodig. Utålmodig etter å vite hva som skjer med en av mine favorittdrager og hennes dragerytter. Jeg snakker selvsagt om dragen Saphira og hennes Eragon, i verden Alagaësia. For de som ikke er så kjent med historien er ”Inheritance Cycle”-serien ført i pennen av Christopher Paolini som bare var 16 år da han skrev første bok ”Eragon”. Jeg oppdaget denne serien for ca halvannet år siden og har anbefalt den til alle fantasyfans etter å ha lest den med stor iver selv.

For ”Inheritance” er virkelig en god fantasyserie. Til tross for en god del fantasyklisjeer (som bondegutt-blir-magiker, ond konge, kloke alver og hissige dverger for å ta noen) er historien god og verdenen troverdig. Som nevnt var Paolini bare 16 da han skrev første bok og en del av klisjeene kan derfor unnskyldes. Bøkene utvikler seg nemlig veldig positivt. Handlingsmessig er hovedfokuset i historien på Eragon, en ung bondegutt som en dag finner en merkelig stein. Det viser seg at det slettes ikke er en stein, men et drageegg som lar seg klekke for Eragon. Dette får selvsagt store konsekvenser. I Alagaësia er det nemlig den tyranniske Galbatorix som styrer og han er eneste gjenlevende drageridder etter å ha drept alle dragene. Eragon må rømme fra landsbyen han er oppvokst i sammen med den unge dragen Saphira og det er starten på en hel del eventyr for de to. Spenning fra første setning!

Men nå er det altfor lenge siden sist. Tredje bok ”Brisingr” ble utgitt i 2008. Hvor blir det av avslutningen? Etter litt leting på alagaesia.com og shurtugal.com fant jeg endelig nytt om bok fire. Det er ennå ikke satt noen utgivelsesdato, men Paolini har nå uttalt at han snart er ferdig å skrive. Det betyr selvsagt at det fortsatt er lenge til jeg får boken i hendene; først skal han skrive den ferdig og så er det sikkert en del runder med forlaget. Likevel er det positivt nytt. Jeg gleder meg! Drager, magi og moro. Det kan ikke bli bedre!

En smakebit på søndag: Forest Mage

Jeg leser nå bok nr to i Robin Hobbs Soldier Son Triology og jeg storkoser meg! Første boken var litt treig, men nå har jeg virkelig fått sansen for historien. Mer om denne boken kommer senere, men her er en liten smakebit:

"He had just confirmed my worst fears. A terrible cold welled up inside me. I crossed my arms on my chest and held myself tightly, afraid I would start shivering. The last walls inside me were breaking: it felt as if cold blood was leaking inside my gut"
(Side 179-180)

Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!

- Åpne boken du leser i nå
- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).
-Se mer info hos Ladybug.