Brilliant avslutning!

Bokanmeldelse av "Inheritance" av Christopher Paolini.

Terningkast 6.

Nylig ferdig med denne mursteinen av en bok. Og for en leseropplevelse det har vært! Jeg har sittet klistret til sidene og fått altfor lite nattesøvn.

Jeg er skikkelig fornøyd med avslutningen av serien. Det er tydelig at Paolini har vokst som forfatter gjennom hele serien og avslutningen er helt i toppsjiktet. De første 25 sidene var jeg litt skuffet og savnet den gode Eragon-følelsen. Men så tok det seg opp - og der holdt det seg.

Neida, Paolinis fantasyverden er ikke den mest originale. Spesielt den første boken viste tydelig at den var skrevet av en ung forfatter med sterk inspirasjon fra andre. Det har likevel utviklet seg til å bli en levende fantasyverden, med sine egne spennende elementer. En av mine favoritter er de barbariske prestene ved Helgrind, som kutter av sine egne kroppsdeler som en del av sin religiøse praksis. Herlig grusomt!

"Inheritance" er en verdig avslutning på en fantasyserie av ypperlig kvalitet. Anbefales på det sterkeste!

Historien om Eragon avsluttes i november

Jeg gleder meg, jeg glede meg, jeg gleder meg!

Som sikkert mange har fått med seg kommer bok 4 i Cristopher Paolinis serie om dragen Saphira og hennes menneske Eragon ut på engelsk 8. november i år. Boken har fått navnet ”Inheritance” og vil endelig avsløre hvordan det går i Paolinis fiktive verden Alagesia.

På norsk heter serien ”Arven” og utgies av Cappelen Damm. Utifra forlagets hjemmesider har jeg ikke klart å finne ut når boken skal utgies på norsk dessverre. For min egen del leser jeg serien på engelsk, så jeg slipper å vente lengre heldigvis.

Det blir spennende å lese hvordan historien avsluttes. Og før den tid skal jeg nok lese de tre første bøkene om igjen. Jeg gleder meg til å vende tilbake til Alagesia!

Saphira og Eragon, hvor er dere?

Jeg kjenner jeg begynner å bli utålmodig. Utålmodig etter å vite hva som skjer med en av mine favorittdrager og hennes dragerytter. Jeg snakker selvsagt om dragen Saphira og hennes Eragon, i verden Alagaësia. For de som ikke er så kjent med historien er ”Inheritance Cycle”-serien ført i pennen av Christopher Paolini som bare var 16 år da han skrev første bok ”Eragon”. Jeg oppdaget denne serien for ca halvannet år siden og har anbefalt den til alle fantasyfans etter å ha lest den med stor iver selv.

For ”Inheritance” er virkelig en god fantasyserie. Til tross for en god del fantasyklisjeer (som bondegutt-blir-magiker, ond konge, kloke alver og hissige dverger for å ta noen) er historien god og verdenen troverdig. Som nevnt var Paolini bare 16 da han skrev første bok og en del av klisjeene kan derfor unnskyldes. Bøkene utvikler seg nemlig veldig positivt. Handlingsmessig er hovedfokuset i historien på Eragon, en ung bondegutt som en dag finner en merkelig stein. Det viser seg at det slettes ikke er en stein, men et drageegg som lar seg klekke for Eragon. Dette får selvsagt store konsekvenser. I Alagaësia er det nemlig den tyranniske Galbatorix som styrer og han er eneste gjenlevende drageridder etter å ha drept alle dragene. Eragon må rømme fra landsbyen han er oppvokst i sammen med den unge dragen Saphira og det er starten på en hel del eventyr for de to. Spenning fra første setning!

Men nå er det altfor lenge siden sist. Tredje bok ”Brisingr” ble utgitt i 2008. Hvor blir det av avslutningen? Etter litt leting på alagaesia.com og shurtugal.com fant jeg endelig nytt om bok fire. Det er ennå ikke satt noen utgivelsesdato, men Paolini har nå uttalt at han snart er ferdig å skrive. Det betyr selvsagt at det fortsatt er lenge til jeg får boken i hendene; først skal han skrive den ferdig og så er det sikkert en del runder med forlaget. Likevel er det positivt nytt. Jeg gleder meg! Drager, magi og moro. Det kan ikke bli bedre!