En blogg hovedsaklig om bøker, men også om film og annen moro.

torsdag 17. februar 2011

Annerledes fantasy



Anmeldelse av “The Soldier Son Triology” av Robin Hobb.

Serien består av bøkene “Shaman’s Crossing”, “Forest Mage” og “Renegade’s Magic”.

Nå er det cirka en uke siden jeg var ferdig med siste bok i Robin Hobbs triologi. Jeg har villet skrive denne anmeldelsen en stund, men før jeg kunne det måtte jeg fordøye, fordøye, fordøye. Disse bøkene har definitivt vært annerledes enn mye annen fantasy jeg har lest. Dette er bøker som har krevd plass og tid i livet mitt. Uansett hvor spennende det har vært til tider så har bøkene forlangt at jeg ikke sprengleser. Det er som om de har nektet meg å bli fort ferdig, krevd at jeg bruker lang tid på å lese. Samtidig har bøkene ofte vært i tankene mine, og det er fortsatt uvant å ikke kunne vende tilbake til denne fiktive verdenen. Men la meg ta det hele fra begynnelsen.

Storbritannia var målet da vi i slutten av februar satte oss på flyet på Torp. Jeg visste at sjansen var stor for at koffertene ville bli fylt opp av både bøker og annet krimskrams og hadde derfor bare med én bok fra Norge. Det holdt selvfølgelig ikke. På reisens andre stopp, en liten fiskerlandsby nord i Skottland kjente jeg behov for påfyll. I bokhandelens fantasyhylle så jeg et navn jeg gjenkjente: Robin Hobb. Jeg hadde hørt mye positivt om forfatteren og bestemte meg for å kjøpe første bok i “The Soldier Son Triology”, til tross for at ordet “soldier” ikke virket kjempeforlokkende.

Hobb’s triologi forteller om Nevare Burvelle, som også er historiens jeg-person og forteller. Nevare er født i det fiktive landet Gernia, der tradisjoner står svært sterkt. Som andre sønn av en adelig lord er Nevare forutbestemt til å bli offiser i militæret, en framtid han ikke bare godtar men ser fram til. Men i Gernia er flere enn bare de “siviliserte” adelige og deres undersåtter. På de åpne præriene og i fjellene lever forskjellige folkestammer, som av Gernierene blir ansett for å være primitve. De er nomader eller jegere/sankere men har også et sterkt våpen: magi. Dessverre for disse folkeslagene blir magien deres ødelagt av jern, så når Gernierene finner ut at de skal bygge en vei gjennom prærien og fjellene og samtidig kultivere de “ville” folkeslagene får de raskt overtaket ved hjelp av våpen og redskaper i jern. Et møte med en fra disse “ville” endrer Nevares liv for alltid, og han blir selv en ufrivillig del av konflikten mellom folkeslagene i Gernia.

Robin Hobb er en forfatter med sans for detaljer. Til tider er hun så detaljert at bøkene nesten blir kjedelige, andre ganger gir det historien en ekstra dimensjon: menneskene blir ekte og historien mer enn bare actionfylte sekvenser uten substans. Den første boken slet jeg en del med; alle detaljene gjorde det vanskelig å komme inn i historien. Derfor var det ikke før slutten at jeg begynte å bli hektet. Til gjengjeld fikk jeg etter det full uttelling for det detaljerte grunnlaget hun la i første bok: Nevare ble en ekte person, et menneske jeg følte med og bekymret meg for. Ikke alle fantasyforfattere klarer dette, noen ganger kan persongalleriet i fantasybøker føles som flate pappfigurer.

Historien er også, etter en litt treig start, veldig spennende. Som James Cameron gjorde med “Avatar” har også Hobb tatt for seg konflikt mellom urinnvånere og erobrere på en måte som tydelig minner om hendelser i for eksempel Amerika og Australia. Å ta disse konfliktene ut av en historisk kontekst og inn i en fiktiv verden der magi er en del av virkeligheten er interessant. Nok en gang må vi lesere forholde oss til spørsmål som “hvem har retten til å eie et land?” og “hvilken rett har vi mennesker til å temme naturen til våre ønsker?”. Hobb gjør dette på en god måte, og gjennom Nevare, som etter hvert får sympati med begge sider, blir det hele nyansert og reflektert.

Alt i alt er triologien et stykke fantasy som ikke bare er god underholdning; den gir også rom for ettertanke og refleksjon om situasjonen i den virkelige verden. Uten å bli hverken politisk eller misjonerende evner Hobb å ta opp temaer som identitet, industrialisering og kulturmøte på en måte som har gyldighet i mer enn bare bøkenes fiktive verden.

Utdrag fra bøkene kan leses her og her.

4 kommentarer:

  1. Morsomt å lese!
    Jeg kjenner igjen beskrivelsene fra The Farseer, at Hobb er drivende god, men kan bli litt kjedelig av og til, og at starten på serien er treig og at det tar seg kraftig opp.
    Takk for god omtale.

    SvarSlett
  2. Flott omtale. Jeg leser ikke så mye fantasy og syns ofte det er vanskelig å orientere meg om hva som finnes og hvilken rekkefølge man bør lese det i. Derfor er det kjekt å kunne lese grundige og gode omtaler som den du har skrevet. Nå vet jeg litt mer om Robin Hobb, og det er ikke umulig at jeg prøver meg på henne en gang =)

    SvarSlett
  3. Hei

    Jeg har lest Assasin's apprentice, Royal assasin og Assasin's quest av Robin Hobb- ikke verst, jeg likte bøkene godt. De står i bokhylla hvis du vil låne de.

    Elisabeth

    SvarSlett
  4. Jeg er kommet til side 195 i Shamman's crossing og la boken fra meg med ett sukk. Selv om jeg til tider ble oppslukt av historien føler jeg at den aldri "starter". Jeg har hørt mye positivt om forfatteren og bøkene så jeg trodde at dette var noe jeg ville like, men ble usikker når jeg følte alt var en uendelig beskrivelse av det som må være "før" historien.
    Det var godt å lese at du også syntes historien har en treg start. Kanskje det gjør at jeg prøver på nytt :-)

    SvarSlett