En blogg hovedsaklig om bøker, men også om film og annen moro.

onsdag 23. februar 2011

Bokbytte over internett


Jeg oppdaget for en tid tilbake nettstedet bookmooch.com, et sted for bytte av bøker. Jeg likte ideen og bestemte meg for å prøve det ut. Så langt har jeg sendt av gårde en bok og mottatt en annen. Jeg sendte av gårde min kopi av ”Skellig” av David Almond til en jente i USA og fikk tilbake Melanie Rawns ”Dragonprince” fra en annen amerikaner.

Reglene for Bookmooch er enkle og basert på et poengsystem:
+1 poeng for å sende en bok til noen som bor i samme land som deg
+3 poeng for å sende en bok til et annet land
-1 poeng for å motta en bok fra noen som bor i samme land som deg
-2 poeng for å motta en bok sendt fra et annet land

Etter mitt første bokbytte har jeg gjort meg noen tanker om Bookmooch.

Fordeler:
- Enkel og god nettside som er lettvint å finne fram i.
- Man kan sette opp bøker på ønskeliste og får da melding med en gang noen legger ut boken man ønsker seg.
- Smart poengsystem.
- Mange medlemmer = mange boktitler.
- Man får bøker ”gratis”, alt man behøver å gi tilbake er ens egne støvsamlere.

Bakdeler:
- Veldig mange av medlemmene er fra USA og andre land langt vekke. Det blir dermed litt dyrt med porto. Men dette har nettstedet forståelse for, og man velger selv om man vil sende til hele verden, bare sitt eget land eller avgjøre dette fra bok til bok.
- Miljøaspektet ved bokbytte forsvinner litt når man må sende over store avstander.
- De mest populære bøkene kan være vanskelige å få tak i, da det er mange som ønsker seg disse.

Så langt ser jeg altså mest fordeler med nettstedet. Hovedproblemet er dette med portoen, og det kan lønne seg å veie bøkene før man sier ja til å sende bøker veldig langt. Jeg har for eksempel en utgave av ”Huckleberry Finn” jeg godt kan tenke meg å bytte vekk, men den er så tung at det neppe lønner seg for meg. Uansett har jeg tenkt å fortsette å prøve ut bookmooch.com en stund til, så får jeg vurdere etter hvert om jeg vil bruke det fast eller ikke. Ideen bak nettstedet er uansett god, og jeg gleder meg nå til å lese boken jeg har byttet til meg.

Noen andre her som har prøvd bookmooch.com eller andre lignende nettsteder?

torsdag 17. februar 2011

Annerledes fantasy



Anmeldelse av “The Soldier Son Triology” av Robin Hobb.

Serien består av bøkene “Shaman’s Crossing”, “Forest Mage” og “Renegade’s Magic”.

Nå er det cirka en uke siden jeg var ferdig med siste bok i Robin Hobbs triologi. Jeg har villet skrive denne anmeldelsen en stund, men før jeg kunne det måtte jeg fordøye, fordøye, fordøye. Disse bøkene har definitivt vært annerledes enn mye annen fantasy jeg har lest. Dette er bøker som har krevd plass og tid i livet mitt. Uansett hvor spennende det har vært til tider så har bøkene forlangt at jeg ikke sprengleser. Det er som om de har nektet meg å bli fort ferdig, krevd at jeg bruker lang tid på å lese. Samtidig har bøkene ofte vært i tankene mine, og det er fortsatt uvant å ikke kunne vende tilbake til denne fiktive verdenen. Men la meg ta det hele fra begynnelsen.

Storbritannia var målet da vi i slutten av februar satte oss på flyet på Torp. Jeg visste at sjansen var stor for at koffertene ville bli fylt opp av både bøker og annet krimskrams og hadde derfor bare med én bok fra Norge. Det holdt selvfølgelig ikke. På reisens andre stopp, en liten fiskerlandsby nord i Skottland kjente jeg behov for påfyll. I bokhandelens fantasyhylle så jeg et navn jeg gjenkjente: Robin Hobb. Jeg hadde hørt mye positivt om forfatteren og bestemte meg for å kjøpe første bok i “The Soldier Son Triology”, til tross for at ordet “soldier” ikke virket kjempeforlokkende.

Hobb’s triologi forteller om Nevare Burvelle, som også er historiens jeg-person og forteller. Nevare er født i det fiktive landet Gernia, der tradisjoner står svært sterkt. Som andre sønn av en adelig lord er Nevare forutbestemt til å bli offiser i militæret, en framtid han ikke bare godtar men ser fram til. Men i Gernia er flere enn bare de “siviliserte” adelige og deres undersåtter. På de åpne præriene og i fjellene lever forskjellige folkestammer, som av Gernierene blir ansett for å være primitve. De er nomader eller jegere/sankere men har også et sterkt våpen: magi. Dessverre for disse folkeslagene blir magien deres ødelagt av jern, så når Gernierene finner ut at de skal bygge en vei gjennom prærien og fjellene og samtidig kultivere de “ville” folkeslagene får de raskt overtaket ved hjelp av våpen og redskaper i jern. Et møte med en fra disse “ville” endrer Nevares liv for alltid, og han blir selv en ufrivillig del av konflikten mellom folkeslagene i Gernia.

Robin Hobb er en forfatter med sans for detaljer. Til tider er hun så detaljert at bøkene nesten blir kjedelige, andre ganger gir det historien en ekstra dimensjon: menneskene blir ekte og historien mer enn bare actionfylte sekvenser uten substans. Den første boken slet jeg en del med; alle detaljene gjorde det vanskelig å komme inn i historien. Derfor var det ikke før slutten at jeg begynte å bli hektet. Til gjengjeld fikk jeg etter det full uttelling for det detaljerte grunnlaget hun la i første bok: Nevare ble en ekte person, et menneske jeg følte med og bekymret meg for. Ikke alle fantasyforfattere klarer dette, noen ganger kan persongalleriet i fantasybøker føles som flate pappfigurer.

Historien er også, etter en litt treig start, veldig spennende. Som James Cameron gjorde med “Avatar” har også Hobb tatt for seg konflikt mellom urinnvånere og erobrere på en måte som tydelig minner om hendelser i for eksempel Amerika og Australia. Å ta disse konfliktene ut av en historisk kontekst og inn i en fiktiv verden der magi er en del av virkeligheten er interessant. Nok en gang må vi lesere forholde oss til spørsmål som “hvem har retten til å eie et land?” og “hvilken rett har vi mennesker til å temme naturen til våre ønsker?”. Hobb gjør dette på en god måte, og gjennom Nevare, som etter hvert får sympati med begge sider, blir det hele nyansert og reflektert.

Alt i alt er triologien et stykke fantasy som ikke bare er god underholdning; den gir også rom for ettertanke og refleksjon om situasjonen i den virkelige verden. Uten å bli hverken politisk eller misjonerende evner Hobb å ta opp temaer som identitet, industrialisering og kulturmøte på en måte som har gyldighet i mer enn bare bøkenes fiktive verden.

Utdrag fra bøkene kan leses her og her.

fredag 11. februar 2011

Små skatter fra Aschehoug


Vakre ord fortjener en vakker innbinding. Det har Aschehoug skjønt. Da jeg var på biblioteket for en tid tilbake fikk jeg se en nydelig liten bok, med gullkantede sider og vakker forside. Bibliotekaren forklarte at det var en spesiell utgave av Jane Austens “Emma” på norsk. Jeg falt pladask for den lille, pene boken. Men for meg er det uaktuelt å lese Jane Austen på norsk, jeg er altfor glad i det engelske språket til det. Likevel var boken så fin at det fristet å gjøre et unntak. Men jeg fant nylig ut at det ikke bare er Jane Austens bøker som finnes i disse vakre små utgavene. Aschehoug har en liten serie de kaller “Aschehougs bibliotek” der de utgir klassikere i vakker innbinding. På deres hjemmesider står det:

“Aschehougs Bibliotek er en billigbokserie med suksessrik kvalitetslitteratur i spesielt vakker design og innbinding. Bøkene er i lite og hendig format, har spesialpapir, gullsnitt og lesebånd, er innbundet i shirting og har smussomslag.” (Link)

Fantastisk! Bøkene er både vakre OG rimelige. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta en titt på disse bøkene i en bokhandel, bildene på nettsiden får ikke fram akkurat hvor flotte de faktisk er. Jeg ser ikke bort ifra at flere av disse kan få finne veien hjem til min bokhylle. Øverst på min ønskeliste står Inger Hagerups “Samlede dikt”.