Knallbra fantasy

Minibokanmeldelse av “The Rouge” av Trudi Canavan.

Bok 2 i “The Traitor Spy” triologien.

Terningkast: 5.

Trudi Canavan skuffer ikke! Jeg har virkelig storkost meg med “The Rouge”. Boken tar opp igjen tråden fra forrige bok i serien, og vi får følge de kjente karakterene videre. Det hele er herlig forfriskende og bekrefter hvorfor jeg er fan av Trudi Canavan.

Det går ellers i eksamen om dagen, så noe særlig mer rekker jeg ikke å skrive. Dette er derfor bare en miniversjon av en bokanmeldelse, dessverre. Konklusjonen er uansett: liker du fantasy er “The Rouge” vel verdt å lese.

Ønskeliste: fantasy

Å være fantasyfan er betyr at man ofte må åpne lommeboken for å få tak i de bøkene man ønsker seg. Bibilotekene i Norge tar dessverre ikke inn særlig mye fantasy, spesielt ikke om det ikke er oversatt til norsk. Akkurat nå har jeg fått kjøpestopp av min kjære. Ugh... Men når jeg endelig får lov å kjøpe bøker igjen er dette noen av bøkene som står på ønskelisten:

"A Game of Thrones" har jeg hørt veldig mye positivt om. Jeg har selvsagt blitt veldig nysgjerrig og vil gjerne lese den selv snart.

Jeg trivdes så godt i Melanie Rawns verden at jeg gjerne vil ferdes mer der. "Stronghold" er første bok i "Dragon Star"-triologien og er en oppfølger til "Dragon Prince"-triologien som jeg nylig har lest.
"Priestess of the White" er første bok i Trudi Canavans "Age of the Five"-triologi, satt i en annen verden enn "The Black Magician". Jeg liker Canavan godt og vil gjerne teste ut denne serien også.

Ellers vurderer jeg også å bli med på en fantasysamlesing. Det virker moro, men kræsjer litt med ferie og eksamener. Så jeg vet ikke helt om jeg har tid. Men jeg vil, jeg vil! Tiden vil vise hva det blir til.

Middelmådig science-fiction

Anmeldelse av ”The Host” av Stephenie Meyer

Terningkast: 3

Svært bevandret i sci-fi sjangeren er jeg ikke, spesielt ikke i bokform. Men jeg har lest og sett nok til å irritere meg over ”The Host”. Dessverre. For Stephenie Meyer er en god historieforteller. Problemet er at historien hun forteller er ikke særlig original.

Hovedpersonene og fortelleren i ”The Host” er Wanderer. Hun er av en utenomjordisk rase som kaller seg sjeler. Sjelene har overtatt jorden og bruker menneskene som vertskropper. Wanderers problem er at hennes vert, Melanie, ikke vil gi opp kontrollen over egen kropp. Melanie påtvinger Wanderer sine minner og sin tilstedeværelse. Spesielt er det mannen Melanie elsker som stadig dukker opp i tankene hennes, og til slutt blir det så mye at også Wanderer lengter etter denne mannen hun aldri har møtt.

For meg som er stor Stargate-fan er selvsagt konseptet i boken velkjent. Goa’uldene i Stargate-universet tar også verter som de kontrollerer. Coverteksten på boken sier: ”Featuring what may be the first love triangle involving only two bodies…”. Vel. Også kjent stoff fra Stargate. Hadde vært interessant om Stephenie Meyer kunne komme opp med egne ideer, men det ser ut til at hun fortsetter å kopiere fra andre som før.

Dessverre er det ikke bare der boken føles lite original. Hovedpersonen Wanderer føles også merkelig like en viss vampyrelskende hovedperson Meyer har skrevet om før. Den personlige likheten med Bella Swan blir dessverre altfor tydelig, noe som gjør boken tidvis kjedelig.

Likevel er ikke alt bare negativt. Meyer har skrevet en historie med god driv. Til tross for irritasjonsmomentene var boken hele tiden spennende nok til at jeg ønsket å lese videre. Konklusjonen blir derfor at det er en helt ålreit bok. Fin å lese for litt lett underholdning, men om jeg skal anbefale en sci-fi-bok til noen blir det ikke denne.

En smakebit på søndag: The Host

Jeg har lenge ønsket å lese mer sci-fi og da jeg så at biblioteket hadde inne "The Host" av Stephenie Meyer tok jeg den med hjem. Ukens smakebit kommer fra side 422 i denne boken:

"Now wasn't the time for self-pity. There were more important issues at hand than my heart, breaking yet again"

Boken er sånn passe. Ingen klassiker innen sjangeren akkurat, men helt grei. Planlegger å gå ut i solen og lese siste del i dag, så kommer det en anmeldelse snart.

Bli med på den ukentlige utfordringen "En smakebit på søndg" du også! Gå inn på Ladybug sin blogg for mer info.

Drager og magi

Anmeldelse av ”Dragon Prince” triologien av Melanie Rawn

Består av bøkene ”Dragon Prince”, ”The Star Scroll” og ”Sunrunner’s Fire”

Terningkast: 4/5

Rohan er prins over ørkenen, der dragene bor. Tanten hans er Lady of Godess Keep der magikerne, sunrunners, blir trent opp. En sunrunner bruker sol og månelys til å utøve sin magi. Rohans tante har med seg Sioned, en av sine sunrunners, til den unge prinsen, i håp om at de to skal bli et par. Slik starter ”Dragon Prince”. Her er det fra starten lagt opp til intriger, romantikk og overnaturlige hendelser. Onde fiender finnes det selvsagt også.

”Dragon Prince”-triologien er definitivt underholdene. Jeg har storkost meg med bøkene. Til tider ble det likevel litt mange klisjeer. Spesielt de onde ble veldig endimensjonale; jeg har aldri hatt sansen for karakterer som er født onde og ler godt av sine egne konspirasjoner. Spesielt i bok to er dette tydelig. Tredje bok derimot er mye mer nyansert. Her er det ikke bare det banal ond vs god, men familiære interessekonflikter som går dypere og er mer personlige.

Gjennom hele triologien er det et vell av fortellerstemmer. Det er i det hele tatt svært mange karakterer i bøkene, noe som til tider er litt forvirrende. Mange av disse får også være fortellere i deler av historien og jeg følte at jeg dermed ble kjent med mange. Hoppingen mellom forskjellige fortellere ble dog noen ganger litt slitsom.

Rawn er en forfatter som tør å la en del av de gode karakterene bli utsatt for vanskeligheter og også noen ganger lar dem dø. Dette er noe jeg setter stor pris på. Hvis heltene alltid har det helt topp blir det fort platt. Spesielt siste del av bok 1 er vond. Det er veldig forfriskende å lese en fantasyforfatter som tør å skrive mer enn bare happy endings.

Hvordan makt (både verdslig og magisk) skal brukes er et tilbakevendende tema i triologien. Dette er gjort på en god måte, som fikk meg til å tenke en del. I tillegg får det klarere fram forskjellene i karakterene.

Når det gjelder skrivestil er Rawn ganske lik de fleste fantsyforfattere. Det meste er plotbasert, ispedd beskrivelser her og der. Noen ganger skriver hun dog litt utydelig. Jeg tok meg noen ganger i å ha problemer med å skjønne hvem som sa eller gjorde hva. En del av actionen var og skrevet på en forvirrende måte, der overraskelser nærmest ble et antiklimaks.

Alt i alt er det likevel en god fantsytriologi som jeg absolutt vil anbefale. Det finnes også en fortsettelsestriologi med navn ”Dragon Star” og jeg kommer definitivt til å lese den. Det er lett å bli hektet på Melanie Rawns verden.

Bare to dager igjen!

Nå er det bare to dager igjen til Trudi Canavans siste bok "The Rouge" slippes. Og jeg gleder meg!

Dessverre bor jeg langt fra byen og må derfor ty til nettbutikker. Det blir med andre ord mer enn to dager før jeg får kloa i denne godbiten. Jeg har allerede forhåndsbestillt den på play.com, men er i tvil om jeg skal kansellere ordren og heller bestille fra norsk nettbutikk. Alt i håp om å få boken fortere. Play.com kan være litt treige. På den annen side opplevde jeg tidligere ved en forhåndsbestilling å få filmen (i det tilfellet) på utslippsdagen. Så jeg kan være heldig. Uansett, gleder meg!

Smakebit på søndag: Sunrunner's Fire

Jeg befinner meg fortsatt i Melanie Rawns univers og storkoser meg med det. Jeg er nå på siste bok i "Dragon Prince"-triologien. Ukens smakebit kommer derfor fra denne boken, "Sunrunner's Fire" side 207:

"He was not a selfish man, nor a vindictive one; he cared for her still and wanted her to be happy. Yet it was like worrying a sore tooth: exquisitely painful, impossible to resist"

For mer informasjon om den ukentlig utfordringen "En smakebit på søndag" gå til Ladybugs blogg.