Bokanmeldelse av ”Ever – for alltid” av Alyson Noël – første bok i serien ”De udødelige”
Terningkast: 3
Jeg ble fort irritert på boken til Alyson Noël. Det hele er nemlig så velkjent, men ikke på en positiv måte. Kanskje har min misnøye med boken mest med at jeg er en del år eldre enn aldergruppen boken er beregnet på. Men det hele blir rett og slett litt for uoriginalt.
Uansett. Boken handler om Ever, som er eneste overlevende etter et bilkrsæj der foreldrene og lillesøsteren mistet livet. Etter ulykken kan hun plutselig se andres auraer og lese tankene deres. Dette er selvsagt en slitsom tilværelse for Ever, så da hun møter Damen blir hun umiddelbart tiltrukket av ham. I tillegg til å være kjekk er han nemlig den eneste hun ikke verken kan lese tankene eller se auraen til.
Som sagt er det lite originale ideer i Alyson Noëls bok. Det er veldig mye som er mistenkelig likt andre liknende bøker. Jeg plages også av språket, som tidvis virker platt og dårlig. Deler av plotet er også lite overbevisende.
På den positive siden har boken et godt driv, og forfatteren vet hvordan hun skal bygge opp spenning. Det mangler ikke spenningsmomenter. En del av boken handler også om det å være annerledes, å ikke være som alle andre i et miljø der det å være populær er svært viktig. Et fint og viktig tema for en ungdomsbok.
Alt i alt er det en bok som passer fint for de som ikke får nok av overnaturlige romanser, og som ikke synes det gjør noe at det blir litt uoriginalt. For andre kan det fort bli litt irriterende lesning.
