Leseåret 2012 - en oppsummering

På tide å oppsummere året som gikk!

En kjapp titt i min virtuelle bokhylle hos bokelskere.no avslører at jeg i 2012 leste 32 bøker. Dette er jeg veldig fornøyd med. For det første var 2012 et supertravelt år der jeg måtte fokusere på å lese pensum framfor å lese for min egen del. Dessuten liker jeg ikke å være en boksluker. Det er ikke noe mål for meg å lese mest mulig bøker i løpet av et år. Jeg trenger tid til å fordøye en bok og la den synke inn. 32 er derfor et passe antall å ha lest i det hektiske 2012.

Så, hva leste jeg i 2012?

Krim

Det ble en del krim i året som gikk. Jeg pleier ofte å si at jeg egentlig ikke liker krim. Ikke fordi jeg har noe i mot sjangeren, jeg bare går rundt og tror at det er en sjanger som ikke passer for meg. Vel, vel, jeg svelger gjerne den kamelen nå. For jeg er nok en krimleser, i hvert fall i perioder. Og fjoråret var tydeligvis en slik periode: 13 av bøkene jeg leste i fjor var nemlig krim. Dette kan hovedsakelig skyldes at jeg i slutten av 2011 falt pladask for krimforfatter Peter Robinson og satte dermed i gang med å lese alle hans bøker om den herlige politimannen Alan Banks, noe som fortsatte i 2012. Peter Robinson har jeg nevnt flere ganger her på bloggen, og jeg henviser derfor hit for mer info om denne glitrende krimforfatteren.

Etter å ha lest Peter Robinson var jeg veldig sugen på mer britisk krim og kastet meg derfor over en favoritt fra TV-skjermen i bokform: det var på tide å bli kjent med inspektør Morse på papir. Jeg satte i gang med Colin Dexters første bok om den sjarmerende detektiven i Oxford, Siste buss til Woodstock. Der ble jeg dessverre grundig skuffet. Svulstig språk, tåpelige klisjeer og trasige karakterer gav ikke mersmak. Jeg har likevel ikke helt gitt opp Morse enda. Som alle forfattere håper jeg at også Colin Dexter utviklet seg gjennom sitt forfatterskap og jeg tenker å prøve noen flere Morse-bøker for å se om det finnes noe bedre litt senere i serien.

Ellers leste jeg også den fornøyelige feel good-krimmen På sporet av Spencer Quinn. En herlig bok der fortelleren er en hund. En fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste!

Fantasy/sc-fi

Jeg leste selvsagt også en del fantasy og sci-fi, men litt mindre enn jeg egentlig skulle ønske. Bare 8 ble det, og det er ulikt meg!

Siste bok i Trudi Canavns Traitor Spy-triologi kom ut, og jeg gledet meg voldsomt. Tittelen var The Traitor Queen. Jeg ble dessverre en anelse skuffet. Boken var ikke dårlig, det var bare litt antiklimaks etter de to forestående.

Jeg fikk endelig også lest Den mørke materien av Phillip Pullman, en triologi jeg har villet lese lenge. De to første bøkene var fantastiske, men tredjeboken skuffet dessverre stort. Det er likevel en serie jeg vil anbefale alle fantasyfans å lese.

Jeg leste også fantay/sci-fi beregnet på ungdom, der finnes det ofte mange godbiter! Ever – for alltid av Allyson Noël likte jeg svært dårlig, mer om den her. Og mens jeg elsket Cassias valg av Ally Condie, første i Matched-triologien, synes jeg andreboken holdt dessverre ikke den samme standarden. Jeg er likevel spent på siste bok i serien.

Endelig tok jeg meg også tid til å begynne på en drageklassiker jeg har siklet på lenge: Anne McCaffreys Dragonriders of Pern-serie. Jeg begynte med første bok, Dragonflight. Og joda, det var mye bra (der er jo drager der!). Men jeg ble dessverre ikke så begeistret som jeg håpet.  Boken ble fullført, og jeg likte den, bevares. Jeg blogget om den her. Men jeg lånte også bok nummer to på biblioteket, og da lånetiden var ute og boken ikke var utlest sendte jeg den tilbake med god samvittighet. Kanskje gjør jeg et nytt forsøk på å besøke Pern igjen, men foreløpig frister det ikke.

Sakprosa

5 av fjorårets titler er sakprosa, noe som faktisk overrasket meg litt. Jeg hadde ikke innsett at det var såpass. Mye av det handler (ikke overaskende) om kultur og litteratur. Om å skrive av Hans Olav Brenner, Det eventyrlige av Tor Åge Bringsværd og Friksjonar av Marta Norheim er alle bøker jeg anbefaler på det sterkeste. Sistnevnte har jeg blogget et utdrag fra her.

Jeg leste dessuten den engasjerende Bli sint! Av Stephanie Hessel, en pamflett med historisk sus. Definitivt interessant!  Jeg leste også Coco Chanel-biografien skrevet av Sissel Hoffengen. Veldig interessant om en spennende person, skrevet på en lettfattelig måte. Ble lest på rundt en time i sofakroken, og jeg koste meg!

Topp 3 i 2012

Ellers bestod fjoråret av forskjellige skjønnlitterære bøker, både store høydepunkt og bøker som allerede har begynt å forsvinne i glemselen, uten at det plager meg nevneverdig. Dersom jeg skal velge mine tre toppfavoritter fra fjoråret blir det disse:

1. Normans område av Jan Kjærstad. Fine, fine boken. Nydelig språk og herlig historie for alle oss som elsker bøker. Til tross for en litt corny slutt var dette årets absolutte favoritt.

2. Den skarpeste kniven av Phillip Pullman. Dette var min favoritt i triologien, og jeg regner det som en av de aller beste fantasybøkene jeg har lest. Derfor var det ekstra trist at bok nummer tre var sånn en skuffelse... Men, men, jeg storkoste meg uansett med denne.

3. Final account av Peter Robinson. Hvis jeg skal plukke en favoritt av de mange bøkene jeg leste av Peter Robinson blir det denne, men jeg anbefaler absolutt alle. Erkebritisk krim på sitt beste!

Bloggåret 2012

Bloggmessig må jeg vel kunne si at året 2012 var rett og slett elendig. Mitt forrige blogginnlegg var i juli. Kremt. Mitt bidrag i bokbloggosfæren i 2012 har dermed vært minimalt. Jeg kan dessverre ikke love bot og bedring, da det er livets generelle travelhet i kombinasjon med min skrivelyst som avgjør hvor mye jeg blogger. Begge deler ser ut til å være vanskelig å kontrollere. Når jeg publiserer dette innlegget kan jeg i hvert fall skryte på meg at jeg har blogget en gang i 2013. Så får tiden vise om det kommer mer.

Mitt liv i litteratur

Denne fant jeg hos Migrating Coconuts, og fikk lyst til å lage min egen liste. Svarene er basert på boktitler jeg har lest. 

Describe Yourself: Fem tusen kilometer i sekundet

How Do You Feel: Livet er til å holde ut, tross alt

Describe Where You Currently Live: Close to home

If You Could Go Anywhere, Where Would You Go: Dragonworld

Your Favourite Form of Transportation: Siste buss til Woodstock

Your Best Friend is: The witch of Portobello

You and Your Friends are: Våpensøstrene

What's the Weather Like: All the colours of darkness

Your Fear: Jotnens hjemkomst

What's the Best Advice You Have to Give: Bli sint!

Thought for the Day: It’s not about the horse

How I Would Like to Die: Den skarpeste kniven

My Soul's Present Condition: Friksjonar

Fengende om drager og drageriddere

Bokanmeldelse av Dragonflight av Anne McCaffrey. Første bok i serien Dragonriders of Pern.
Terningkast: 4

Jeg innrømmer det: jeg digger drager. Vampyrer, trollmenn eller hester med vinger, joda det er stilig det også, men det er ingenting som er så magisk som en drage. Det var derfor på høy tid at jeg endelig kom i gang med å lese Anne McCaffreys serie Dragonriders of Pern. Serien er på mange måter en klassiker innen den fantastiske litteraturen, men selv om både drager og et middelalderlignende samfunn kan gi inntrykk av at bøkene hører hjemme i fantasysjangeren går faktisk Dragonriders of Pern under kategorien science-fiction. Pern er nemlig navnet på en planet som for lenge siden ble befolket av mennesker fra jorden, men de to planetene har så mistet kontakten.

Så hva handler Dragonflight om? På Pern er den største trusselen threads. Når Perns bane kommer i nærheten av naboplaneten the Red Star, faller threads fra himmelen, en farlig materie som ødelegger alt plante- og dyreliv det kommer i kontakt med. De eneste som kan beskytte planeten er da dragene og deres riddere. Når Dragonflight starter er det gått lang tid siden siste gang det falt threads fra himmelen, og uten den overhengende trusselen har respekten for drageridderne gått nedover. Mange tror ikke lenger at threads eksisterer. Kombinert med dårlig lederskap har dette ført til en sterk nedgang i dragestanden. Et nytt dronningegg er lagt etter at den gamle dronningen døde, og dette egget trenger nå en ridder. Kan denne ridderen kanskje være den viljesterke ungjenta Lessa i det avsidesliggende Ruatha?

Historien i Dragonflight er helt klart fengende. McCaffrey har klart å skape en troverdig og spennende verden det er lett å leve seg inn i. Spesielt hovedpersonen Lessa er en gjennomført karakter med en interessant kompleksitet. Likevel føltes historien tidvis noe hakkete. Noen ganger gikk det hele litt fort fram. Dessuten følte jeg tidvis som om jeg satt og hørte på noens interne samtale; det var nemlig flere ganger elementer jeg følte ble litt dårlig forklart. Jeg som leser ble da sittende og gjette meg fram til sammenhengen. Alt i alt synes jeg likevel at boken var fengende fra start til slutt. Det er derfor ingen tvil om at jeg kommer til å lese flere bøker i serien.

Fine smykker for fantasyfolk

Ai ai ai! Her kan det fort gå penger – jeg har funnet de mest fantastiske smykkene på etsy.com! Som den fantasynerden jeg er må jeg innrømme at det hadde vært helt topp å smykke seg med fine sitater fra mine favorittbøker. Eller kanskje gå rundt med en liten drage på fingeren. Se de flotte smykkene jeg fant:

"I solemnly swear that I am up to no good" Kult Harry Potter smykke her.

"Not all those who wander are lost" Nydelig Ringenes herre armbånd her.

Fantastisk dragering her.

Flere enn meg som fikk lyst til å shoppe litt nå?

Eksamenstid

Det er ikke så ille å ha eksamen når man studerer noe man virkelig interesser seg for. Men av og til sniker jeg meg ut i solen for å hilse på denne her:

Og gleder meg til lange rideturer i lyse sommerkvelder. Snart.

En smakebit på søndag: Friksjonar

Jeg fikk plutselig lyst til å lese essay, så da jeg fant Marta Norheims essaysamling Friksjonar i bibliotekhyllene fikk den være med meg hjem en tur. Jeg har nå vandret rundt 50 sider inn og kan allerede konkludere med at dette er glimrende føde for tanken. Til tross for et litt nitrist omslag er det nemlig spennende tanker mellom de blågrå permene. Anbefales!

Mitt utdrag er fra essayet «Suget etter blod», som omhandler den nye vampyrlitteraturen:

«Vampyr- og varulvlitteraturen handlar, som mykje annan litteratur, om å omgåast dei som er annleis enn oss, dei framande. I møtet med den framande eller ville, kan ein knuse han eller leggje han under seg, domestisere han slik at han tek opp i seg normene på staden, alternativt lærer seg kva som utløyser villskapen, og prøve og unngå dette – eller rett og slett skygge banen» s. 54

En smakebit på søndag er en glimrende ukentlig utfording på bloggen Flukten fra virkeligheten. Klikk deg inn der for å lese flere smakebiter og kanskje legge til din egen.

May the fourth be with you!

Gratulerer med dagen, alle Star Wars fans! 4. mai er den offisielle Star Wars dagen. Herlig med en dag for oss sci-fi-nerder. Her på bloggen feires dagen med noen visdomsord fra Yoda.